I kommunestyrets møte 16.12.2009 svarte ordføreren på spørsmål vedr. oppfølging klima- og energiplan, sikre og trygge skoleveier, småbåthavn, bredbånd, trafikksikkerheten for skolebarna fra Øye.
Nye spørsmål i møtet 18.11.:
Følgende spørsmål ble stilt i møtet 21.10., men ble uteglemt i protokollen. Spørsmålet vil bli besvart sammen med spørsmålene fra møtet 18.11.
2009-37: Oppfølging av Klima- og energiplan
Per Sverre Kvinlaug, Krf
I april vedtok Kvinesdal kommunestyre felles Energi- og Klimaplan for Lister. Planen inneholder flere viktige tiltak. Kommunespesifikke tiltak har vi vedtatt at vi skal prøve elelr søke å gjennomføre i forbindelse med økonomiplanen.
I flertallsforslaget til økonomiplanen fra 2010 og fremover har vi blant annet fått med en kommunal miljøretta tilskuddsordning for etablerere under 35 år. Denne ordningen har til nå blitt godt mottatt, selv om vi nå må se litt på hvordan vi kan få ordnet det med retningslinjene slik at vi kan tilfredsstille ENOVA.
Da planen var oppe til behandling tok jeg til orde for å se på en del tiltak som er interessante for Kvinesdal sin del. Det gjelder satsingen på biobrensel, ikke minst med tanke på de muligheter som finnes med den ikke-utnyttede spillvarmen fra Tinfos. Så vet vi at det er rigget til et spennende landbruksprosjekt i Kvinesdal og jeg mener at dette må kobles og se på om det kan være mulighet for å få til noe samarbeid om dette.
Vi har også et spennende næringsområde på Opofte som jeg mener kan være aktuelt i forhold til viktige klimatiltak. Det hadde også vært spennende om vi kunne få til etableringer her som har kompetanse innenfor den fornybare næringen. La oss gå foran!
Mine spørsmål til ordføreren er:
- Kan ordføreren ta dette med seg videre i forhold til de fora som ordføreren er med i?
- Er det mulighet for å få en tilbakemelding fra den administrative styringsgruppen som skal håndtere de ulike kommunespesifikke tiltakene om hva de ser på som muligheter fremover og gi en status for hvordan arbeidet går?
Svar til spørsmål 1.
Ja, ordføreren vil ta med seg innspillene inn i de prosjektene som nevnes. Som opplysning kan nevnes at spillvarme fra Tinfos nå brukes i de fleste bygg på Øye Nærinsgsområde og det vil også bli tatt høyde for i den nye utvidelsen av området.
Svar til spørsmål 2.
Ordføreren har fått følgende tilbakemelding fra den administrative styrningsgruppa.
Høsten 2009 ble det opprettet administrativ styringsgruppe, hvor leder av denne er en ingeniør i plan og miljøenheten.
Det er i juni 2009 utført en energi og miljørapport for Kvinesdal bo og rehabilitering samt Kvinesdal Helsestasjon. Her ble AF Energi og miljøteknikk benyttet.
I forslag til budsjett for 2010 er det lagt inn kr 390 000 til energianalyse kommunale bygg. En slik analyse danner grunn for alle søknader om støtte til ENØK tiltak gjennom Enova.
Vi har tegnet medlemskap i ordningen miljøfyrtårnet, og leder for den administrative styringsgruppen er ført opp som Miljøfyrtårnansvarlig i Kvinesdal kommune.
Det arrangerer sertifisørkurs 18-19 januar 2010 i Oslo
Satsingsområder: Enøktiltak i kommunale bygg holder gruppen på med. Informasjonsgiving ved byggesaksbehandling, krav til energiforsyning og energiforbruk i nybygg. Dette må sees på i forhold til energi og klimautfordringer, og inn i planverket. Det samme gjelder i forhold til utbygging av boliger og hytter.
Spillvarme
Satsing på biobrensel. Det er viktig å få på plass et marked for dette. Vannbåren varme i f.eks kommunale bygg kan gi mulig avsetning for biobrensel.
Januar 2010 vil den administrative styringsgruppa gå gjennom de kommunespesifikke tiltak og vedtatt budsjett for 2010, og lage handlingsplan for 2010.
2009-38: Sikre og trygge skoleveier
Rune Nilsen H.
Kvinesdal Høyre har i lengre tid vært opptatt av sikre og trygge skoleveier. Vi har nylig vært med på å fremme forslag som:
· Fri skoleskyss for elever i Austerdalen og på Ytre Egeland pga. farlig skolevei.
· Få en gjennomgang av trafikkforholdene rundt skolene i sentrum.
· Vi har satt fokus på å få fortgang i gang- og sykkelsti fra Krågehølen til Liknes skole, da mange barn velger denne veien til skolen.
· Vi har stått på for at den nedsatte trafikkgruppen kommer på banen og kartlegger dagens trafikkbilde v/levering og henting av elever på barneskolen i sentrum.
Når vi vedtok at de 3 sentrumsnære skolene skulle slås sammen til en enhet tok vi samtidig forbehold om at trafikksikkerheten skulle ivaretas.
Skoleåret er nå godt i gang og i påvente av en helhetlig løsning av trafikkmønsteret i området barne- og ungdomsskolen må det gjøres tiltak som enten reduserer antall biler som leverer/henter barn eller som utvider antall hente/leveringsplasser.
Et tiltak kan være å gi de minste barna (1. – 4. klassetrinn) på Liknes skole fri skoleskyss ved skolevei lengre enn 2 km.
Vi har kontaktet fylkets representant, Johnny Liestøl, i Vest-Agder kollektivtrafikks avdeling i Flekkefjord og forespurt om merkostnader for å tilby slik fri skoleskyss. Han anslår merkostnaden til å være ca. 6000 kr. pr. elev årlig. Han anslår antall elever som vil kunne komme under en slik ordning til å komme opp i ca. 50 elever. (antall elever som bruker skoleskyss vil bl.a. avhenge av om barna benytter seg av SFO-tilbud.)
En midlertidig ordning kan gjennomføres omgående. Et slikt tiltak vil kunne redusere trafikken rundt skolen vesentlig og redusere farlige forhold, spesielt når det blir glatt!
Spørsmål til ordføreren:
1) Kan ordføreren ta initiativ til at momentene i denne henvendelsen vurderes raskt for å bedre trafikkforholdene for det resterende av inneværende skoleår?
2) Kan momentene/tiltakene vurderes opp mot observasjoner/vurderinger gjort av trafikkgruppa?
Svar:
Etter kommunestyrets møte har trafikkgruppa hatt to befaringer og møter. Gruppa har enstemmig kommet fram til en løsning for strakstiltak og en har langsiktig plan for å løse problemene. I denne sammenheng vises til trafikksikkerhetsutvalgets konklusjon. Vi vil allerede i kveldens møte ta for oss gruppens forslag til sikkerhetstiltak, hvor en ber om bevilgning til disse. Ellers vises det til at i budsjettforslaget til formannskapet er det innarbeidet kostnader til gang/sykkelsti fra ny bro Krågehølen til skolen.
2009-39: Småbåthavn
Hans Sandvand, H
I småbåthavna på Feda er det 78 båtplasser, pluss noen gjesteplasser. Havna er full, og det er ei venteliste på vel 15.
Etter den planlagte utbygging, vil vi ha 100 plasser, samt 42 plasser som skal følge de nye boligene. Disse plassene vil da sannsynligvis bli okkupert nokså raskt, ikke minst som en følge av at det foregår flere positive tiltak nær fjorden. Vi tenker da på utbygging av attraktive boligfelt i Feda-området og de tiltak som gjennomføres i Skjærgårdsparken.
Kvinesdal Høyre mener at det er viktig å ha båtplasser tilgjengelig, som et ledd i dette med å gjøre bygda attraktiv å bosette seg i.
Det kan også være et behov for innebygde båtplasser. Vi vil i denne forbindelse peke på et aktuelt område ved Kvinas utløp, ved Tinfos sin eiendom.
Spørsmål til ordføreren:
Vil ordføreren sette i gang en vurdering av behovet for fremtidige båtplasser i kommunen, og eventuelt starte en prosess der området ved utløpet av Kvina vurderes som et aktuelt rekreasjonsområde der allmennheten får tilgang, kombinert med båthavn/båtnaust.
Svar:
Dette er en større sak der ordføreren vil foreslå at denne saken oversendes forhandlingsutvalget for videre oppfølging.
2009-40: Breiband
Sigmund Oksefjell, SP
Det blei gjett ein garanti for at alle fastbuande i bygda skulle ha tilgang på eit funksjonelt breibandstilbud til ein overkommelig pris.
1. Er denne garantien innfridd, eller er det områder som ennå mangler tilbudet?
2. Dersom ikkje. Kva vil kommunen gjere med dette?
Svar: Levering av bredbånd i Kvinesdal kommune
Det blei gjett ein garanti for at alle fastbuande i bygda skulle ha tilgang på eit funksjonelt breibandstilbud til ein overkommelig pris.
1. Er denne garantien innfridd, eller er det områder som ennå mangler tilbudet?
2. Dersom ikkje. Kva vil kommunen gjere med dette?
Ordførerens svar:
Agder Breiband leverer bredbånd til innbyggere i Kvinesdal. Leveransen deles inn etter 2 hovedkriterier.
(1) Innbyggere som har krav på en leveranse etter DDA avtalen, og
(2) Innbyggere som ønsker leveranse basert på fiber.
I områdene der fiber er tilgjengelig har de aller fleste kundene bestilt bredbånd via fiberkabel. De omfattes da ikke av DDA-garantien om leveransetidspunkt og pris.
Status leveranser etter DDA avtalen:
I henhold til DDA avtalen har alle fastboende innbyggere i Kvinesdal rett på å få levert en bredbåndslinje. Leveransen kan basere seg på fiber, dsl via kobberkabler, trådløs via radio eller trådløst via satellitt. Med unntak av satellitt som har en total antallsbegrensing, så står Agder Breiband AS fritt til å velge den teknologien som passer best i det enkelte området.
I Kvinesdal kommune er det 79 bestillinger etter DDA-avtalen, hvorav 75 er levert og 4 er i leveranse.
Av de 75 leverte er 62 levert via dsl, 5 via fiber og 8 via satellitt. 43 ble levert innen fristen, 32 etter frist.
Av de 4 gjenstående har 2 fått tilbud om dsl, 1 fiber og 1 satellitt.
De to som er i leveranse på dsl har bestilt i november 2009, og leveres innenfor fristen på løpende bestillinger i DDA perioden.
Når det gjelder husstanden med fiberkontrakt, ser det ut for at vi ikke klarer å levere denne på fiber innen årsskiftet. Vi vil derfor gi denne husstanden tilbud om alternativ oppkobling på annen teknologi.
Satellitt til montering gjelder et tilfelle der vi har forsøkt annen teknologi, men konklu dert med å gå tilbake til satellitt. Denne vil bli koblet opp før jul.
I tillegg til de pliktige DDA leveranser nevnt ovenfor, så er det kommet inn henvend else fra 93 andre eiendommer/husstander som per i dag faller utenfor leveranse forplikt elsen i DDA avtalen.
Av disse er det 25 som har bestilt fiber, 8 hytter/fritidsboliger, 3 bedrifter, 18 kunden har avslått dsl-tilbud, 21 kunder har avslått tilbud om satellitt, og 18 faller utenfor av andre årsaker.
Ut fra dette konkluderer Agder Breiband med at leveranser i henhold til DDA avtalen er à jour per desember 2009.
Status leveranser – fiber:
Parallelt med DDA avtalen driver Agder Breiband AS med en omfattende fiberutbygging i Kvinesdal. Utbygging av fiber er tidkrevende og kostbart. For å komme i gang med utbyggingen kreves det derfor at et flertall av husstandene i et område bestiller dette. Samtidig vil det også være begrensninger på hvor langt ut Agder Breiband AS kan bygge der det er langt mellom husene, selv om tilnærmet alle skulle bestille.
Status på fiberutbygging i Kvinesdal kan statistisk settes opp på følgende måte:
Kategorien ”I leveranse” betyr at utbyggingen er satt i gang.
”Bestilt” betyr at Agder Breiband AS ikke har bestilt/startet leveranseprosessen.
”Avbestilt” omfatter kunder som av forskjellige årsaker har avbestilt, mens
”Avslått” omfatter de som har fått melding fra Agder Breiband AS om at vi ikke kan levere fiber til dem.
De eiendommene som får melding om at Agder Breiband AS ikke kan levere fiber til dem får et brev hvor det blant annet står følgende:
Fastboende i Agder har i henhold til DDA avtalen rett til en bredbåndslinje. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med fibertilknytning, da de fleste løses gjennom andre løsninger som bruk av eksisterende telefonnett, radio/mobil eller satellitt. I din kommune er det Agder Breiband AS som har oppgaven med å løse dette gjennom et samarbeid med TDC. Har du ikke tilgang til bredbåndslinje på din boligadresse, så kan du være omfattet av leveranseforpliktelsen etter DDA avtalen. Mener du at det er tilfelle for deg, og har ventet på bygging av fiberlinje, så ber vi deg kontakte oss for å bestille en tilknytning i henhold til DDA avtalen. Vi vil da forsøke å knytte opp eiendommen din på annen teknologi enn ved bruk av fiberlinjer.
Agder Breiband er innforstått med at noen av de som har bestilt fiber, ikke har bestilt bred bånd i henhold til DDA avtalen i påvente av fiberleveranse. På grunnlag av dette prioriterer vi oppkobling av eiendommer som har fått levert fiberkabel til huset i områder uten dsl dekning.
2009-41: Trafikksikkerheten for skolebarna fra Øye
Svend Olsen, AP
Med hensyn til trafikksikkerheten for skolebarna fra Øye ønsker jeg at ordføreren sjekker ut følgende:
· Skal skolebarn bli nødt til å stå på bussen fra og til Øye?
· Skal tidsbegrenset redusert fartsgrense ved Øye skole fortsatt være ute av drift etter at der har vært skolegang i 3 mndr., det er tross alt samme skolebarn som krysser Rv. 465 som da det var skole på Øye.
Svar:
Ordføreren viser til Listerrådets vedtak i sak 41/09 – Offentlig skoleskyss og som lyder som følger:
Behandling i Listerrådet – 30.10.2009
Listerrådets vedtak
Listerrådet støtter henvendelsen fra Nullvisjonsprosjektet datert 16.09.09.
Listerrådet vedtar å oversende saken og henvendelsen til Vest Agder Fylkeskommune for oppfølgning.
Listerrådet tar saken videre til Agderrådet i samarbeid med VAF og KS.
Ordføreren vil gjennom oppfølging av dette vedtaket legge et stort påtrykk inn mot disse fora som her er skissert.
Ordføreren har i mail datert 12/10-09 skrevet følgende: Det er et ønske fra foreldrene til skolebarn på Øye at skilt/lys med fartsgrense på 40 km/t fortsetter, selv om skolen nå er nedlagt. Dette gjelder i tiden da skolebussen henter og bringer. Vi ønsker tilbakemelding på om dere tenker å oppretthode dette.
I svaret datert den 14/10 heter det: ”De variable skilt på stedet ble i sin tid satt opp på det som den gang var E39. Dette var et tiltak ikke bare for de som krysser vegen, men også for skolens beliggenhet nær E39. Skiltene medførte meget store kostnader, – i hovedsak til innkjøp av skiltene – og kan brukes andre steder med tilsvarende aktivitet. Dessverre må vi meddele at skiltene blir fjernet når det passer inn i arbeidssituasjonen”.
Ordføreren har i mail av 16.10 gitt følgende tilbakemelding:
” vedrørende lyssignal ved Øye skole. Regner med at disse blir stående da det er mange skolebarn helt ned til 6 år som tar skolebussen fra dette området, og at det fungerer i den perioden en har påstigning om morgenen og avstigning om ettermiddagen. I disse periodene er det som sagt flere som krysser vegen”.
Purret igjen den 30/11-09 uten tilbakemelding.
I kommunestyrets møte 16. desember svarte ordføreren på spørsmål vedrørende oppfølging klima- og energiplan, sikre og trygge skoleveier, småbåthavn, bredbånd, trafikksikkerheten for skolebarna fra Øye. Les mer…
Siste kommentarer