Liknes sentrum nyttårsaften 2006 kl. 00.15. Foto: Jan Kåre Rafoss

I siste utgave av Treklang stod det at det er blitt en tradisjon at ordføreren holder en hilsen i forbindelse med midtnattsmessa nyttårsaften. I år var det 5. gangen ordføreren holdt en hilsen til bygdefolket – der han så litt tilbake på året som har gått, samt delte noen av sine tanker med forsamlingen for det nye året.

Det har kommet forespørsel om å gjøre ordførerens nyttårstale tilgjengelig for flere og nedenfor finner leserne hovedpunktene fra talen.

I Kvinesdal har vi etter mitt skjønn ei godt fungerende folkekirke som det er viktig at vi slår ring om og støtter opp om.  Her har vi en plass vi kan gå til både i sorg og glede, og vi kan føle samholdet.  Ikke minst ser vi det når det oppstår tragiske hendelser, noe vi også dessverre har hatt i året som er gått.  Da vises virkelig betydningen av det å stå sammen og ta være på hverandre.

Så vil jeg gjenta det som jeg mange ganger tidligere har gitt uttrykk for, – at det er et privilegium å ha fått den mulighet det er å være ordfører i denne flotte bygda vår, med alle de fine menneskene som bor her.  Noe av det jeg setter aller mest pris på, er den gode kontakten med bygdefolket, enten på telefon eller besøk på kontoret. Det å være ordfører er også å ivareta en ombudsrolle – og gjennom disse henvendelsene forsøker en etter beste evne å hjelpe til med de muligheter en har til rådighet. Dette håper jeg vil fortsette.  Døra til ordføreren er alltid åpen for alle, så det er bare å ta kontakt.

Dersom en tar et lite tilbakeblikk på året som har gått, så vil jeg mene at generelt sett så har det vært et godt år for Kvinesdal kommune, og vi har mye å glede oss over.  Aktiviteten på den politiske arenaen har vært stor og vi har i året som har gått behandla hele 453 saker totalt i kommunestyret og de andre utvalga. I Kvinesdal har vi alltid hatt engasjerte politikere, men det har ikke alltid vært like enkelt som i det året som har gått.

Høsten 2007 måtte vi ta et tak for å få orden på økonomien.  En tung politisk prosess, men likevel helt nødvendig. Ja, jeg må si det så litt mørkt ut den høsten da økonomisjefen satt og arbeidet med dette. Da kan en vel si at han ikke akkurat hadde den store troa på at det skulle bli så mye bedre med inntekter i framtida heller.  Når jeg da prøvde å ymte frampå at det hadde jo laga seg tidligere år når han hadde framlagt sine dystre spådommer, – og da jeg da i tillegg kom med synspunktet, – at det kunne jo være at vår herre kunne forbarma seg over oss en gang til, så får vi jo håpe på det nå også sa jeg. Men da var Knut sitt korte og konkrete svar: – ”Nei, det har jeg ingen tru på for han har nok mye større oppgaver å hanskes med enn å forbarma seg over Kvinesdal, så godt som vi tross alt har det”. Sant nok!  Men så har likevel det skjedd at situasjonen er blitt betydelig forbedra, og vi kan nå avsette midler til å møte vanskeligere tider dersom det skulle oppstå.

Jeg skal ikke bruke så lang tid på å se tilbake på det året som er gått, for et ordtak seier at en vinner ikke på det en har gjort, men på det en har tenkt å gjøre.  Slik er det også for Kvinesdal kommune. Men dersom en likevel tar et lite tilbakeblikk, så vil jeg mene at den frykten vi stod ovenfor ved forrige årsskifte angående finanskrisa som rulla for fullt, ikke har ramma oss i noen betydelig grad.  Samtidig vil jeg understreke at virkningene langt fra er over, og en del kan nok få det vanskelig i 2010.

I Kvinesdal har vi etter min mening et godt tjenestetilbud til våre innbyggere. Det ser vi blant annet på de tilbakemeldingene vi får gjennom brukerundersøkelsene.

Vi har ført en aktiv næringspolitikk og kan blant annet glede oss over at Ide/Scopos vil bli etablert i Kvinesdal med vel tiltrengte kompetansearbeidsplasser.  Den nye broa og elvebredden vil bli et monument når den står ferdig, og sammen med arbeidet som er igangsatt med den nye sentrumsplan, vil dette heve sentrum betydelig. Vi har fått etablert det vi kaller Kvinesdalsskolen med fokus på økt læring og vi har tilbakeført midler til pleie og omsorg.  På Knaben har vi fått 20 mill. til opprydning av sanddeponiet og det foregår i tillegg spennende planarbeid både der og på Feda.  Vi har fått full barnehagedekning, og store investeringer er gjort og gjøres på skolene. Når Austerdalen skole står ferdig modernisert i 2011 er alle skolene rustet opp.

Betydelige beløp er også blitt brukt på våre kirker og kirkegårder i året som er gått. Nye attraktive boligområdet er kommet på plass, men kanskje noe av det mest spennende som er på gang, er det som vi nå ser konturene av med mer vilje til et langt større samarbeid i Listerregionen, det gjelder på mange områder.

Dette var et lite utdrag i året som er gått. Hva så med det nye året?

I utgangspunktet ser dette også veldig bra ut. Dette ut i fra det budsjettet som er lagt, men også ut fra det at jeg har stor tro på Kvindølene og det å stå sammen for å løfte i flokk. Det er noe vi har behov for og trenger for å nå fellesskapets mål.  Det så vi godt virkningene av ved omlegginga av E 39.  Her lyktes vi nettopp fordi vi stod sammen og skulle vise alle forståsegpåere at Kvinesdal ikke skulle komme i bakevja. En god indikator for å ha lykkes her, er at folketallet øker.  Ja, vi er blitt nærmere 200 flere Kvindøler de siste åra. Et annet konkret eksempel på det å lykkes ved å løfte i flokk er det nye menighetssenteret.  Det viser at når vi står sammen, ja, så får vi det til.

Et annet eksempel jeg vil nevne, er alt det frivillige arbeidet som legges ned i Kvinesdal til beste for ungdommen og alle andre innbyggere.  Dette arbeidet er enormt og her kan jeg nesten ikke få skrytt nok.  Det være seg innen kristne organisasjoner eller andre lag og foreninger.  Ikke minst har alle disse bidragsyterne vært viktige for å ivareta og integrere våre nye landsmenn.  En stor takk til alle som utfører dette flotte arbeidet.

For meg blir arbeidet med den nye kommuneplanen svært spennende.  Her har vi store forhåpninger – en bred prosess er igangsatt for å stake ut kursen for Kvinesdal fram mot 2022.  Her skal vi virkelig løfte blikket og sette oss hårete mål, og jeg håper at mange vil være med å bidra med gode innspill om hvilken retning vi ska styre etter framover.

Det enstemmige budsjettet og handlingsplanen for de neste 4 åra som kommunestyret la før jul, vitner om at vi kan gi et enda bedre tjenestetilbud til våre innbyggere i 2010, med et grunnlag og handlingsrom til fortsatt å kunne utvikle bygda vår videre.

Som dere hører, kommer jeg stadig inn på det å stå sammen og det gjør jeg fordi jeg mener det er av stor betydning i mange sammenhenger. Det er et fokus en godt kan ha ved et årsskifte. Derfor er jeg også veldig glad for at kommunestyret etter å ha forhandlet seg fram, for første gang på mange år, klarte å samle seg om et enstemmig budsjett. Det er med på å bedre vårt omdømme, men ikke minst en stor styrke for et fortsatt godt tjenestetilbud til våre innbyggere, som vi er valgt for å ivareta.

På en kveld som denne er det selvfølgelig viktig å ta med oss at ikke alt i Kvinesdal er bare bra.  Nei, på flere områder kan vi bli bedre. Det må vi ha fokus på framover.  Derfor blir det nå satt ned et politisk utvalg for å gjennomgå dagens ordninger/praktisering/behov for vanskeligstilte innen rus, psykiatri og boligbehov.  Utvalget skal komme fram med forslag for å bedre kommunens ståsted i forhold til levekår og fattigdom.  Det er denne gruppen mennesker som vanligvis sitter nederst ved bordet og som ikke har sterke talsmenn som taler deres sak.  Det bor også i Kvinesdal mennesker som ikke blir godt nok ivaretatt.

Norge kåres år etter år til verdens beste land å bo i.  Vi skal være svært takknemlige for at vi lever i et trygt land og godt samfunn. For alle er det ikke slik. Vi ser daglig gjennom fjernsynsbilder hva krig og sult fører med seg av stor nød, noe som mennesker i 2010 burde være forskånet fra, men verden er altså ikke slik. Vår privilegerte situasjon burde nettopp være med på å forplikte oss enda mer i forhold til å gjøre noe for de som ikke er like privilegerte, både i vårt eget land og i verden for øvrig.

Ved inngangen til et nytt år kan det derfor være betimelig å minne hverandre om at vi som verdens rikeste nasjon har et ansvar.  Dette ansvaret for å vise solidaritet har vi ikke bare som nasjon eller kommune, men også som enkeltmennesker. I denne sammenheng synes jeg det er godt å ta med seg den flotte innsatsen som Troens Bevis og Rune Edvardsen ufører fra Sarons Dal.  Rune har tatt Arils visjoner videre på en flott måte, og er med på å sette lille Kvinesdal på verdenskartet. Spesielt vil jeg i denne sammenhengen trekke fram Dinastiftelsen sitt arbeid. Ja, her ser en virkelig at enkeltmennesker, lag og foreninger i bygda støtter opp. Det viser hvilken betydning det har for en god sak at vi står sammen og løfter i flokk.

Som jeg har vært inne på så er det en del urettferdighet rundt oss, men jeg håper at julens budskap, om tro, håp og kjærlighet, kan være med på å bidra til en mer rettferdig verden i året som kommer. I det siste har det vært mye fokus på miljø og at vi må ta vare på jorda vi bor på.  Det er viktig at vi alle er bevisste og gjør noe for å fortsatt kunne leve her i framtiden.

Og opp i alt dette som jeg også tidligere var inne på, så ser framtida for Kvinesdal lys ut, jeg både håper og tror at vi ser en stor utvikling i det året som vi går inn i – til beste for alle som bor her. Det vil selvsagt i det året som kommer oppstå situasjoner som kan bli vanskelig for enkelte. Det er da det er så viktig at vi viser en stor grad av medmenneskelighet, nestekjærlighet, toleranse og romslighet.  Ja, bry oss om hverandre og ta ansvar.  Noen vil ha behov for å bli sett, hørt og støttet og det vet vi at Kvindølene kan.

Til slutt vil jeg takke for samarbeidet i året som er gått og håpe at det fortsetter i det nye.  Jeg ønsker alle dere som er samla her og alle våre innbyggere lykke til i det nye året. Et nytt år som står ubrukt og med store muligheter. La oss bruke det til beste for alle og vise et godt samhold med håp om at mange blir med å løfte i flokk.  Da kan vi lykkes enda bedre.

Lykke til, og et riktig godt nytt år til alle!