Hannah-Karina Dugan og presidenten ved Cal Lutheran, Chris Kimball, da hun blei tatt opp som medlem av National Honor Society in Psychology. Foto: Erling Dugan

Dattera mi, Hannah-Karina, har akkurat reist tilbake på skole etter juleferien. Hun fikk oppleve jødisk hannuka med sefardisk feiring. De sefardiske jødene er etterkommerne av jødene i Spania som i 1492 fikk valget mellom å omvendes og døpes, henrettes eller flykte. Noen få år seinere skjedde det samme i Portugal. Mange flyktet til Nord-Afrika, østover mot Tyrkia og Hellas og til Nord- og Sør-Amerika. Dette var en fest med foredrag om sefardene, musikk og sang på ladino, språket til disse jødene som ligner på spansk og sjølsagt mat. Julafta var det norsk jul med pinnekjøtt, juleribbe og moltekrem. Juledagen var det amerikansk jul med kalkun, stuffing og annet tilbehør, men norsk riskrem med ferske knuste jordbær til dessert. Jordbærene kom fra området her i det vestlige Ventura County (California). Med middelhavstype klima har vi jordbærsesong hele året. Det som er merkelig er at plantene kastes etter én avling og nye planter plantes. Dette skjer flere ganger i løpet av året. Midt i mai måned er det stor jordbærfestival i nabobyen Oxnard. Det finnes fremdeles en god del jordbruk her i området, men hele tida er det åker som erstattes med hus eller såkalla “house farms”.

Hannah-Karina er  student ved California Lutheran University som ligger i andre enden av Ventura Country omtrent 40 minutter unna. Hun er student der, men for tida går hun på Høgskolen i Østfold som en del av studiene ved dette universitet. Som alt annet her i USA må navnet på universitet forkortes og kalles vanligvis CLU eller Cal Lutheran. Skolen blei grunnlagt i 1959 og området der campus ligger blei gitt av Richard Pederson, sønnen av norske immigranter. Hans foreldre, Lars og Karn Pederson busatte seg her i 1890. De var blant flere norske familier, familiene til Nils Olsen, Ole Nelson, George Hansen and O. Anderson, som kom hit til det som blei regna som i avsidesliggende området der jorda var billigere. Pederson-gården var på mer enn 500 mål og det blei produsert alfalfa, høy, tomater og grapefrukt i tillegg til at de hadde 15.000 høns og solgte ca. 9000 egg hver dag. Da skolen først startet blei hønsehusene gjort om til studenthybler.

Skolen har en del norske studenter. Dattera mi forsøkte å komme i kontakt med dem, men det viste seg å ikke være lett. Her i USA blir det sagt at norske studenter holder seg for seg sjøl. Det blei bekrefta ved Cal Lutheran. Hannah-Karina snakka norsk til de norske studentene som ikke en gang var nysgjerrige på at det fantes en amerikansk student ved skolen som snakka norsk.

Skolen holder fremdeles på den skandinaviske tradisjonen. Hvert år i april er det en todagers Scandinavian Festival med ca. 6000 deltakere på campus. Der er det underholdning med sang, musikk og dans og stand der et blant annet selges rosemalte saker med Telemarks stil og andre egne komponerte stiler som ekspertene ikke ville være blide for å se i salg. Husfliden ville nok heller ikke være glad for å se bunader med knestrømper og sandaler. Her finnes det sameleir og vikingleir i tillegg til matboder. Den lokale Sons of Norway lodge, Norsemens Lodge i Thousand Oaks, selger norsk middag. Middagen består av heimelaga kjøttboller, medisterpølse, rødkål, poteter og lefse. Ingen får vite at pølsa egentlig er dansk og kommer fra den danske byen Solvang som ligger omtrent 1 1/2 times kjøring nordover. Denne byen blei grunnlagt av dansker rundt 1900 med dansk folkehøgskole. I dag er byen blitt en stor turistattraksjon som en slags dansk Disneyland. Lefsa blir stekt på forhånd på kjøkkenet ved en luthersk kirke i nærheten. Medlemmene lager deigen etter en bestemt oppskrift som består av poteter, fløte, smør, mjøl og salt. Deigen blir samla sammen og lefsene blir stekt og er klare til den norske middagen. Under sjølve festivalen steikes det fersk lefse på flere elektriske heller som selges for seg. I fjor da jeg skulle jobbe som frivillig ved boden, hadde jeg sagt at jeg kunne kjevle ut lefse og steike den, men kvinnfolka stolte ikke på meg og jeg blei satt til å “kline” lefse i 4 timer sammen med en dame på 90. Vi hadde det svært koselig der vi smurte lefser og hadde sukker på dem. Folk stod i kø mens vi “klinte” for harde livet. Kanskje jeg får lov til å kjevle og steike i år? De er redde for at lefsene ikke skal bli tynne nok.

Studentene ved skolen jobber som frivillig ved festivalen og for noen år siden så jeg ei jente som hadde et navnskilt der et stod Gunn. Jeg tenkte hun måtte være norsk med et slikt navn. “Gun” betyr jo gevær på engelsk. Jeg gikk bort for å hilse og hun så på meg. Det var noe gjenkjennelig med meg. Det stemte. Hun hadde vært i Norge i juleferien og vært på besøk heime hos bestevenninna. De hadde gått sammen på Drotningborg i Grimstad. Tove, mor til bestevenninna hadde fortalt at de hadde venner som budde i California og viste julekortet hun hadde fått fra dem. Det var det typiske amerikanske julekortet med bilde av oss som den smilende familie.

Første helga i februar måned er det Nordic Symposium i Samuelson Chapel på campus. Dette er en årlig begivenhet med forskjellige temaer. Årets tema er oppdagelsesreisende. Tidligere har det blant annet vært om vikingene, moderne Skandinavia, skandinavisk kunst og musikk og innvandring. Arrangøren er Scandinavian American Cultural and Historical Foundation som også står ansvarlig for Scandinavian Center som tilhører universitet, men som ligger tvers over gata fra campus. Her finnes det bibliotek med skandinaviske bøker og utstilling av gjenstander. Ledelsen ved universitet bruker også lokalet. Det er et populært sted til møter. Alkohol er forbudt på sjølve campus og dette huset ligger som sagt rett utenfor campus.

På Scandinavian Center arrangeres det også “brown paper bag” (nistepakke) foredrag i lunsjtida på onsdager, Sons of Norway arrangerer norskundervisning og det finnes noen som hjelper med slektsforskning. Stiftelsen utnevner også hvert år nytt medlem av Scandinavian Hall of Fame in California. Blant disse finner vi kristiansanderen Bernt Balchen som var en av pionerene i norsk og amerikansk luftfart, oppdagelsesreisende, eventyrer, idrettsmann, soldat, jeger og var faktisk også en dyktig akvarellmaler og glad i å lage mat. Han er kanskje mest kjent som den første som fly over Sydpolen. På gravsteinen hans står denne teksten som Balchen sjøl har skrevet: “Today goes fast and tomorrow is almost here. Maybe I have helped a little in the change. So I go on to the next adventure looking to the future but always remembering my teammates and the lonely places I have seen that no other man saw before…” (Dagen i dag går raskt og morgendagen er nesten her. Kanskje jeg har hjulpet til litt med forandringen. Derfor går jeg videre til neste eventyr og ser fram mot framtida, men husker alltid lagkameratene mine og de ensomme stedene som jeg har sett og som ikke noe menneske før meg hadde sett…)

Én søndag i måneden er det foredrag med nordisk tema på campus. Jeg var der for et par måneder siden og da var det foredrag og demonstrasjon av hardingfela. Nå i januar skal det handle om Sonja Henie og Hollywood. I tillegg til sine 3 OL-gullmedaljer og 10 VM-gullmedaljer i kunstløp hadde hun også en karrière som skuespiller i Hollywood. Hun spilte inn 15 filmer og var blant tidas best betale skuespillere. Hun har egen stjerne i fortauet i Hollywood i tillegg til hilsen med underskrift og skøyteavtrykk blant alle de andre kjendisene i fortauet utenfor Grauman’s Chinese Theatre midt i Hollywood.

I tillegg feires sjølsagt Lucia på campus. Det er ikke bare i Norge at denne feiringa har spredd seg i nyere tid. Her i USA er det nesten blitt et uunnværlig og koselig skandinaviske innslag i julehøgtida. Det er alltid søtt med jenter som har batteridrevne lys på hodet. Det tar ikke mer enn én gang med brent hår og stearinlys før levende lys ikke lenger er aktuelt. Jeg lurer på hvor mange som egentlig veit at Lucia var italiensk og katolsk helgen som led martyrdøden på 300-tallet etter Kristus.

Tradisjonene lever videre med sine amerikanske særtrekk som får nordmenn til å trekke på smilebåndene. Men på noen måter lever kanskje tradisjonene sterkere her enn i gamlelandet. Folk er stolt av å være norske og ser fram til skandinaviske arrangementer der de gå med sølje på T-skjorta, caps med norsk flagg eller lusekofte i 30 graders varme.