Fra venstre Øystein Sandtorv og Arnold Omland.

Jan Kåre Rafoss spurte om enda et innlegg om det å være ordfører i gamle dager. Da tenkte jeg det kunne være naturlig å minne om at det i disse dager er 25 år siden jeg åpnet Radio Kvinesdal. Bildene fra åpninga er tatt den 15.januar 1985. Men jeg er ikke helt sikker på om det var den dagen radioen for første gang gikk på lufta. Fort selve åpningstalen jeg holdt, gikk ikke direkte på radioen da den hadde sin offisielle åpning. Den var tatt opp på bånd. Grunnen var at jeg den dagen sendinga gikk, var på tur sammen med direktør Kjartan Festøy og en delegasjon fra Øye smelteverk og noen konsulenter til Sverige, Danmark og Tyskland. Øye smelteverk hadde begynt å planlegge oppdrett av piggvar, og vi skulle rundt og se på anlegg som hadde slikt oppdrett. Vi var blant annet på Barsebekk atomkraftverk i Sverige der de brukte spillvarmen til fiskeoppdrett. I Kiel i Tyskland var de kommet lengst i  å klekke yngel, så vi var på et anlegg der også. Det var en lærerik tur. Men derfor måtte jeg altså tale inn åpningsseremonien av radioen som om det var direktesending.

Det var Øystein Sandtorv som tok initiativ til å starte lokalradioen. Jeg husker han kom inn til meg på kontoret og la fram planene om radioen. Øystein viste en eventyrlig entusiasme, og han og medhjelperne hans la ned et stort arbeid i å bygge studio i det gamle kommunehuset. Som kjent ble radioen ikke så lenge der. Huset måtte rives for å få gjennomført  opprustninga av Liknes sentrum. Så etter ei tid måtte de frivillige medarbeiderne innrede nytt studio. Denne gang fikk de huset etter Hjelleset til disposisjon, der hvor distriktslege Refseth hadde hatt sine kontorer. Dessverre for radioen måtte dette huset også rives for å gi plass for nybygget i Elvegata. Men da dette bygget ble bygd, fikk radioen  nye og tidsmessige kontorer og studio der den nå holder til. 

Det var en fantastisk interesse for radioen da den startet. Det er noe av det morsomste jeg har vært med på. Jeg tror at nesten alle som kunne få inn radioen hørte på den. Og radioen engasjerte veldig. Det var debattprogram der lytterne kunne ringe inn og si sin mening. Og gjett om de gjorde det. Diskusjonen om aktuelle saker gikk høyt. Det var jo på denne tida den store opprustninga av Liknes ble planlagt, og meningene var mange. Jeg husker også godt en debatt i 1987 der planene om å bygge ny E – 39 ble diskutert. Forslaget gikk ut på bro over fjorden, og med den traseen som veien stod ferdig i 20 år seinere.. Motstanden mot planene var stor. Jeg gikk inn for planene, men hadde liten oppslutning om mitt syn.  Da vegen tjue år etter var bygd, var det en så godt som samstemmig oppfatning i bygda at ny E-39 har vært til fordel for kommunen. Men det viser også at det ofte tar lang tid fra et prosjekt blir påtenkt til det står ferdig. 

Kvinesdal var en av de første kommunene i landet som sendte kommunestyrene direkte på radio. Det var en betydelig skepsis i kommunene i Norge til å gjøre det. Jeg husker jeg var på en kommunekonferanse i Trondheim og fortalte at vi skulle overføre kommunestyremøtene direkte. Skepsisen var stor og advarslene om at dette kunne misbrukes var mange. Mitt argument var at det ikke var noen grunn til at folk ikke skulle få høre direkte hva representantene sa i stedet for å måtte lese referat i avisene sett gjennom journalistens øyne. Det var jo åpne møter i kommunestyret. Så i prinsippet var jo alt som ble sagt offentlig, og hvem som helst kunne møte opp og høre på. Men det var det få som gjorde, og da var det jo bare i tråd med offentlighetsprinsippet at innleggene kunne høres over radio. Men overføring i radio medførte at vi måtte innføre ordninga med talerstol i møtene. Til da hadde representantene bare reist seg på plassen sin og holdt innlegget sitt. Nå måtte de fram til talerstolen og snakke i en mikrofon. For noen var det en stor forandring, men det tok ikke lang tid før de hadde vendt seg til det. Jeg tror innleggene ble mer gjennomtenkt siden de nå gikk på direktesending på radioen. Interessen for å høre på kommunestyredebattene var formidabel. Uansett hvem en snakket med dagen etter et kommunestyremøte, viste det seg at de hadde hørt på radioen. 

Noe av den store interessen for radioen tror jeg var at dette var nytt og spennende. Husk at vi på den tida fortsatt hadde NRK monopol både i radio og fjernsyn. Det var før det store frislippet i mediaverdenen. Konsesjon til nærradioene var en forsiktig begynnelse. Og det at folk i Kvinesdal kunne høre på en annen kanal enn NRK og til og med få lokale nyheter og lokalt radiostoff, var for de fleste en så stor opplevelse at de ofte skrudde av fjernsynet for å høre på Radio Kvinesdal. Og det at jeg som ordfører kunne være på radioen og informere om saker som hadde vært oppe i formannskapet, ble veldig godt mottatt blant folk. 

Det er mange høydepunkter jeg kunne ha vist til gjennom disse tjuefem årene. Men ingen av opplevelsene kommer opp mot den suksessen vi hadde med spørreprogrammet Blink på Kvinesdal. Den serien gikk våren 1989. Jeg var ordfører, men egentlig hadde min deltakelse i programmet ikke så mye å gjøre med den rollen. Men Terje Sindland som var redaktør i radioen, spurte om jeg ville være med å lage et spørreprogram med stoff fra Kvinesdal. Jeg skulle lage spørsmålene og være enedommer i programmet. Hele juleferien i 1988 brukte jeg til å finlese alle de bøkene og den litteratur jeg kunne finne om Kvinesdal og lage spørsmålene. Konkurransen var en slags cup. De forskjellige lag eller foreninger stilte et lag på tre deltakere. Jeg tror det i alt stilte 18 lag fra starten. Først konkurrerte tre lag mot hverandre. Det beste laget gikk videre til neste runde. Selve finalen ble holdt i form av en direktesending fra kulturhuset med en nesten fullsatt sal som publikum. Interessen for konkurransen var stor. Og det ble lest mye lokalhistorie den våren. Bare tenk at 54 deltakere pugget lokalhistorie fra kommunen. Det gav et betydelig kunnskapsløft om Kvinesdal. 

Etter min mening har Radio Kvinesdal gjennom disse 25 årene vært en veldig viktig bidragsyter til en åpnere og mer inkluderende kommune og har formidlet mye god kultur av ulikt slag. Men jeg vet at det har vært et hardt slit for de som har vært ildsjeler i radiodrifta. En god jubileumsgave til radioen vil derfor være at flest mulig støtter opp om radioen. 

Kvinesdal den 21.januar 2010. 

Arnold Omland