Sol og blå himmel i Thousand Oaks California etter ei uke med pøsregn. Foto: Erling Dugan

Jeg har min egen liturgi når jeg starter dagen. Datamaskinen blir slått på. Jeg leser og svarer på mail, laster ned filer som jeg skal jobbe med, tar en titt på Facebook og setter i gang med oversettelsesoppgaver. Seinere på dagen lurer jeg meg til å titte innom Facebook, leser nyheter fra Norge på Radio Kvinesdal, Agder, NRK, Dagens Næringsliv, VG… mens jeg sitter og oversetter fra engelsk til norsk (levebrødet mitt).

Den siste uka har vært litt annerledes. Plutselig har det kommet blinkende meldinger på dataskjermen. Meldingene er fra et nettsted som forteller om været. Til vanlig kan jeg gå inn på denne nettsida hele året å se at det blir en ny dag med sol og temperaturer på mellom 15 og 25 varmegrader her i sunny California. Nå har det vært stormvarsler i ei hel uke. Pøsregn, sterk vind, store bølger, tornadoer. Tornado er noe de har i Midtvesten, ikke her i California! Når folk fra andre steder i USA lurer på hvordan folk kan bu i California med jordskjelv, er svaret at de heller vil ha jordskjelv enn tornado. Tornadoer “liker seg” i Midtvesten der det er flatt og de kan “vandre” i milevis og suge opp biler, hus og folk. Her er det mer kupert slik at når vi en sjelden gang har tornado “dør” den ganske raskt ut. Denne gangen hadde alle avisene bilde av den samme bilen som hadde veltet rundt etter en liten tornado her i området. Det var faktisk en tornado i Bay Ridge, Brooklyn i 2007 med tærer som knakk og med skade på hus og biler.

I slik vær er det godt å holde seg inne. Ja, det var det. “Heima” i Kvinesdal stemmer nok det, men her det det litt annerledes. Temperaturen har vært rundt 7 grader om dagen og vi hadde sterk vind i tillegg til regnet. Her er det ikke snakk om god isolasjon. Gardinene blåste att og fram i vinden. Vi har bare enkeltglass. Vi budde tidligere i et byggefelt der det var dobbeltglass, men det var store problemer med at rutene punkterte og det kom luft mellom glasslagene. Byggeherren løste dette problemet ved neste byggetrinn ved helt enkelt å gå tilbake til enkeltglass!

Jeg måtte dessverre dra ut i det ufyselige været og kjøre 1 1/2 time på styremøte i Los Angeles. Forventer lite sympati fra dere i Kvinesdal som noen ganger lurer på om det er på tide å bygge seg en ark i garasjen, just in case. Det pøste ned. I løpet av sist uke kom det mer nedbør enn vi har hatt de siste fem årene totalt. Det største problemet med å kjøre er at veigrøfter er et ukjent fenomen her. I tillegg er leirjorda så kompakt at den trekker til seg lite vann. Vannet får renne som strie elver i veien. Vi slipper å kjøre på is og får gleden av vannplaning istedet. Vannet samler seg i store innsjøer, ikke minst ved veiunderganger. Og det finnes alltid bilister som har sett for mange James Bond filmer der bilen kjøres direkte fra veien og på vannet og blir til en båt. Flere biler “druknet” også denne gangen, og bilistene kom seg opp på biltaket og det måtte redningsaksjoner til. I tillegg finnes faren for leirras spesielt der det var brann i sommer og i høst. Heldigvis har det ikke skjedde noen større ras denne gangen. Det skjer som regel ras der hus som lå på toppen av åsen med flott utsikt, havner i bunnen av bakken. Et annet problem er “sinkholes” (synkehull). Vannet danner underjordiske bekker og store hulrom som raser sammen av vekten fra bilene. To personer blei drept under stormene. Begge blei drept av et tre, den ene direkte og den andre var inne i huset og treet kom gjennom taket og traff vedkommende.

Jeg hadde bestemt meg for å holde meg unna motorveiene mest mulig og kjørte den gamle hovedveien, US 1, langs kysten i pøsregn. Her var det mindre trafikk, men jeg måtte holde fast i rattet for å ikke bli blåst av veien. Heldigvis var det opphold for det meste på veien heim. Jeg kjørte forbi Santa Monica og Malibu der alle kjendisene bur. Jeg så ingen. De satt nok inne og bekymret seg for leirras som er svært vanlig i Malibu. Kjørte forbi Zuma Beach der Baywatch blei filma. Det var bare én person på stranda og han var utstyrt med metallsøker. Lurer på om han fant noen annet enn søppel. Plutselig hadde jeg en brøytebil foran meg her hvor det aldri snør. Jobben hans var å brøyte gjørme og steiner i veien.

Lørdag var det igjen nesten skyfri himmel, men fremdeles kaldt. Jeg skulle avgårde om kvelden for å høre Nordic Choir fra Luther College i Decorah, Iowa. Da var det godt å ha den “norske” genser jeg kjøpte i sommer hos Berntsen på Øye. Skal la være å fortelle hvor jeg kjøpte den slik at folk trur den er kjøpt på en turistbutikk i Oslo og at jeg betalt dyre dommer for den. Den har en liten skinnlapp med norsk flagg. Forsøkte å finne ut hvor den er laga, men noe slik merking finnes ikke. Men Norge kan det i alle fall ikke være. Det var noe anna før i tida med heimestrikka tøy. Bestemor Netland satt alltid å “spøda lodda”. I tillegg til raggsokker strikka hun tøfler med innleggssåler som var min favoritt. De kom i posten fra Norge og jeg sleit ut mange par.

Konserten skulle være i Ascension Lutheran Church i Thousand Oaks ca. 40 minutter unna. Regnet hadde gjort naturen utrulig flott. Grønne åser og fjelltopper med snø. Det gjelder å nyte grønnfargen før alt blir brunt i sommer og til høsten når det tørre gresset igjen kan brenne. Luther College blei faktisk grunnlagt av norske immigranter i 1861. Imponerende når en veit at den store immigrasjonen fra Norge ikke begynte før på 1850-tallet. Hensikten var opprinnelig å utdanne unge menn til prester. Det første året hadde skolen 16 studenter. I dag har skolen omtrent 2500 studenter og ligger flott til på en campus på 700 mål ved Iowa River. Dagfinn Høybråten finnes blant skolens tidligere studenter. I tillegg til skolen finnes også det norske museet, Vesterheim, i Decorah. Her finnes faktiske ei kiste fra Fjotland. Luther College er kun én av skolene som nordmenn grunnlag og som fremdeles finnes i dag. St. Olaf, grunnlagt i 1874, som ikke legger så veldig langt fra Luther, er kanskje den mest kjente. Fjotlendingen, Theodore Jorgenson (Jørgen Teodor Narvestad) var professor i norsk ved denne college i mange år. Det som disse skolene har til felles er fokuset på musikk. Denne tradisjonen med korsang begynte ved St. Olaf og dirigenten og komponisten F. Melius Christiansen fra Eidsvoll. Hans arrangement av den tyske salmen, Lover den Herre, blei framført på konserten lørdag. Ett av de andre stykkene, Unicornis Captivatur,  var komponert spesielt for Luther College av Ola Gjeilo (født 1978) fra Skui. Ola begynte å studere jazz, klassisk piano og komposisjon allerede i sjuårsalderen. Etter Norges Musikkhøyskole og Royal College of Music i London, fullførte han sin Mastergrad i komposisjon ved The Juilliard School i New York i 2006 der han nå bur. Gjeilos musikk har vært framført og innspilt i over 30 land. Koret gjorde en helt utrulig jobb med både hans komposisjon og de andre sangene. De var vært i Skandinavia to ganger i de siste åra. Dra for å høre dem hvis de kommer tilbake og du har anledning til å dra.

Nå har vi sett sola i noen få dager, men nå meldes det om mer regn i dag. Vi skal en tur på teater i Los Angeles i kveld for å se musikalen Carousel. Kanskje jeg trenger å finne fram arken i garasjen.