Bethelship Norwegian Episcopal Methodist Church på 56. street og 4. ave. i Brooklyn.

De fleste nordmenn som kom til Brooklyn, følte seg nok mest knytta til statskirka eller eventuelt bedehuset. Det fantes imidlertid flere norske ikke-lutherske kirker i Brooklyn. Den eneste menigheten i Brooklyn som fremdeles har “Norwegian” i navnet er en metodistkirke. Dette er Bethelship Norwegian Episcopal Methodist Church. Kirka ligger på hjørnet av fårt evne (.4.ave.) og fiftisiks strit (56. street), men blei ikke kalt 56. street kjørkja av en eller annen grunn. Denne menigheten skiller seg ut i forhold til de andre norske menighetene ikke bare fordi den er en metodistmenighet, men også av andre grunner.

Menigheten har beholdt navnet, men det er vel kun navnet som er norsk. Som alle de andre menighetene som fremdeles finnes i dag, har den gått gjennom en prosess, men ulik den for eksempel i 46. street kjørkja der spansk er blitt det nye språket i tillegg til engelsk eller 59. street kjørkja der kinesisk er det nye språket. Dette skjedde ikke i Bethelship og det har en spesiell grunn. Menigheten gikk fra være en norskspråklig menighet til en engelskspråklig menighet der de fleste var norskamerikanere. Her er ikke et nytt språk kommet til, men ei ny immigrantgruppe.

Metodistene har drevet aktiv misjonsvirksomhet i India og det gjorde det naturlig for immigranter fra India og som flyttet til denne delen av Brooklyn, å oppsøke en metodistmenighet. Dette skjedde over en tidsperiode og Lois Hedlund forteller om hennes venninne som hadde tre barn født i 1958, 1960 og 1964. Da førstemann blei konfirmert var alle konfirmantene av norsk avstamning, da neste man blei konfirmert var det både norske og indiske konfirmanter og da siste man blei konfirmert var han den eneste norskamerikaner og resten var indere.

Det fantes en del flekkefjæringer blant medlemmene. Det er naturlig når en veit at det har vært metodistmenighet i Flekkefjord helt siden 1881. Bethelships røtter går imidlertid helt tilbake til 1845. Det var faktisk et skip. New Yorks havnområder var et tøft sted og Olof Gustav Hedström starta virksomhet blant skandinavere nettopp der av den grunnen. Han hadde vært på et svensk marineskip, men blei frastjålet pengene sine i New York og blei sittende fast der. Et skip blei kjøpt til Betelskip-misjonen som fikk navnet “John Wesley”, oppkalt etter grunnleggeren av metodistbevegelsen. Skipet lå i havna på Manhattan.

Nordmannen Ole Peter Petersen, som var sjømann fra Fredrikstad, var blant de som blei omvendt på skipet. Han hadde forlovede i Norge, Anne Marie Amundsen, som han skreiv til om sine sterke opplevelser med Gud. Disse brevene får æren av å være grunnen til at metodistbevegelsen kom til Norge. Anne Marie viste dem til sine venner og det blei skapt stor nysgjerrighet og Petersen blei bedt om å komme tilbake til Norge. Det brøt ut vekkelsen og den første menigheten blei grunnlagt i Sarpsborg i 1856. Det var ikke problemfritt. Mormonerne dreiv virksomhet blant de nyfrelste for å få dem med i deres kirke og lutheranerne forsøkte å få de nyomvendte til å forlate det som blei regna som ei sekt og få dem tilbake til den rette trua, den lutherske trua.

Etter forespørsel fra norske metodister i Brooklyn dro Ole Peter dit for å hjelpe dem å starte Betelskip Norske Metodistkirke i 1874. På den tida var de fleste skandinaviske sjøfolkene nordmenn og de fleste skipene kom til havna i Brooklyn. Derfor tilbød ledelsen i Betelship-misjonen skipet som lå i havna på Manhattan. Skipet blei taua til Brooklyn og menigheten dreiv virksomhet på land og misjonsarbeid på et skip blant sjøfolkene. Menigheten blei faktisk gitt et kirkebygg i 1881 av den rike amerikanske skipshandleren Edwin Mead, til minne om hans datter Julia som hadde jobba blant de fattige. Skipet blei solgt på det tidspunktet og taua over til New Jersey der episkopalene fortsatt brukte den til kristen virksomhet.

Den norske sjømannspresten var ikke blid når han så fremgangen til denne nye sekta. Dette var oppgaven til den lutherske kirken, mente han. Metodistene blei anklaga for å tilby “åndelig søtsaker og sukkertøy” og å være dumdristige nok til å kalle seg “norsk sjømannskirke” til tross for at de hadde “amerikansk gull, … representanter fra Bibelselskapet og liknende” som støttet dem. De norske lutheranere klarte ikke å få støtte fra andre ikke-norske lutheranere og heller ikke den norske synoden i Midtvesten hadde særlig interesse for å støtte nordmennene i Brooklyn. De blei ikke regna som “ordentlige” immigranter. Kolonien i Brooklyn bestod etter deres oppfatning av sjøfolk og folk som dro fram og tilbake mellom USA og Norge. Denne holdningen har holdt seg og i 1944 uttrykte den norskamerikanske journalisten Bertram Jensenius fra Chicago, at “anstendige nordmenn” unngikk denne “røverhulen” (Brooklyn). Det er ikke uten grunn at nesten all immigrasjonhistorie henter sitt stoff fra Midtvesten.

Betelskip-menigheten så at deres medlemmer flytta lenger sør i Brooklyn og som de andre norske menighetene, flytta de virksomheten på 30-tallet. I første omgang blei kirkebygget på 4. ave og 56. street leid og seinere kjøpt. Pastor Ludvig Jansen kom fra Norge etter 2. verdenskrig og var menighetens siste norsk prest fram til omtrent 1960.

Det fantes også en annen norsk metodistmenighet, 45th street church, på hjørnet av 45. street og sevnt evne (7. ave). Dette var Sunset Park Norwegian Metodist Episcopal Church grunnlagt i 1908. Dette er en dattermenighet av Bethelship og de fleste i denne menigheten er nå indere akkurat som Bethelship. På 60-tallet blei denne menigheten slått sammen med metodistmenigheten Elim som opprinnelig var svensk og som lå på 48. street og 7. ave.

Dette var menigheten til bestekameraten min, Les Jacobsen, i tida han budde hos sin tante og onkelen etter at hans mor døde da han var liten. Olena og Elias Jacobsen var fra Karmøy og en av sønnen deres Roy E. Jacobsen blei metodistprest og er nå prest i delstaten Connecticut. I tida ha studerte til prest, var han også en periode i England. Han fikk anledning til å “gå” til Norge for å besøke familie. Han kom heim til Brooklyn og utbrøt: “Æg trudde me snakka norsk.” Han oppdaga at brooklyn-norsk var en egen dialekt som ikke var likt språket som blei snakka på Karmøy. Roy er stolt av å være norsk og er kjent for å fortelle alle om hvordan USAs første president egentlig var norsk, et synspunkt han deler med Ole Bull. Det finnes flere stamtavler som viser Washingtons norske aner. Vossingen Bardolf kom til England omkring 970 og tok navnet Vassingetun som etterhvert blei til Washington. Ei anna tavle går tilbake til Eystein Glumra fra Trøndelag født 788.

Alle som driver med slektforskning i Norge veit at det meste stopper opp med svartedauen på 1300-tallet. Men hvis du ønsker å finne en eller annen Viking-konge i slekta di, er det bare å betale en slektsforsker her i USA en større sum og han vil helt sikkert finne en konge. Og kanskje du til og med er i slekt med godeste George.