Den hollandske kolonien Nieuw-Amsterdam som seinere blei New York.

Når begynte egentlig norsk immigrasjon til Amerika? Det vanligste svaret blir nok 1825. Dette var året ei gruppe dro med skipet Restauration som blei bygget i Hardanger i 1801. Det var 52 passasjerer ombord da de dro fra Stavanger og de ankom New York 9.oktober med 53 passasjerer. Skipet som var bare 18 meter langt og hadde så mange passasjerer at de amerikanske myndighetene bøtela og arresterte skipperen Helleland. Heldigvis blei han benåda at selveste presidenten, John Quincy Adams. Det berømte Mayflower som ankom den nye verden omtrent 200 år tidligere i 1620, var faktisk dobbelt så stort som Restauration. Pilegrimsfedrene som kom med Mayflower, var kalvinister som var misfornøyde med at deres syn på bibelen ikke blei tatt nok hensyn til i det engelske samfunn, og de busatte seg i Leyden i Nederland. Der blei den religiøse toleransen for mye for dem, siden den også omfatta de religiøse gruppene som de sjøl mislikte og en del av gruppa dro til Nord Amerika. De var 102 passasjerer som gikk om bord Mayflower, men to døde under overfarten. Den ene blei skylt over bord, men da han var kjent som en ustyrlig person som banna, blei dette regna som Guds forsyn.

Gruppa på Restauration var kvekere og de dro også av religiøse grunner. De første kvekerne kom til Norge i 1818. Norske sjøfolk som blei tatt til fange under napoleonskrigene, møtte engelske kvekere som dreiv hjelpearbeid i fengslene. De starta menigheter rundt Stavanger. Men de blei forfulgt av det norske presteskapet og myndighetene. De hadde bare lov til å bu på bestemte steder rundt Stavanger og Kristiania og risikerte å bli arrestert hvis du budde utenfor disse områdene. Det var ikke lov å holde andakter utenfor kirka, og de opplevde derfor samme type problemer som haugianerne. Haugianerne blei forfulgt fordi de holdt lekmannsmøter med nattverd og uten prest. Kvekerne praktiserte verken dåp eller nattverd og var pasifister. De nekta derfor å ta del i kirkelige ritualer, betale skole- og kirkeskatt og å gjøre militærtjeneste. Det letta ikke engang på hatten for lensmannen eller presten. Mange kvekere blei fengsla og eiendommene deres blei beslaglagt. I dag finnes det kun 130 registrerte kvekere i Norge, men hvert år er det kvekersamling ved det gamle kvekerhuset i Tysvær i nærheten av Haugesund der det også kommer kvekere fra USA.

Kvekerne er å finne blant de første emigrantene fra Kvinesdal. I Kvinesdal var det kvekerhus på Røyseland. Som vanlig holdt de stille andakt der folk bare sa noe når Ånden leda dem til det. Det fortelles om en sokneprest som kom på et av møtene deres og sa: “Det er så stille her at dere kan skremme Djevelen.” Lederen og grunnleggeren av kvekerne i Kvinesdal, Tollak Røyseland, utbrøt: “Dæ æ derfor me æ her.”

Etter 1825 var et var ikke før i 1836 at det gikk skip fra Norge lastet med utvandrere. Dette var Norden og Den Norske Klippe. Også disse dro fra Stavanger. Leder og tolk ombord Norden var Knut Andersen Slogvig fra Tysvær som hadde dradd med Restauration i 1825. Dette var starten på den store utvandringa. Bort i mot 900 000 nordmenn utvandra og kom til USA via Ellis Island. Det tror de fleste. Sannheten er at omtrent 500 000 av disse dro via Canada. Norske skip var lasta med immigranter på vei til Canada og med tømmer tilbake. Det var faktisk også lettere å komme seg til midtvesten fra Canada. I tillegg blei ikke Ellis Island åpna før i 1891. Før den tida måtte alle som kom via New York innom Castle Garden som lå helt i sør enden av Manhattan.

De første kvindølene utvandra i 1848 og var ungdom som kom fra Øye, men utvandringa fra Kvinesdal var ganske liten helt fram til 1880-åra. Da tok den skikkelig fart. Men dette var ikke den første utvandringa som hadde skjedd fra Kvinesdal og omegn. På 1600- og 1700-tallet var Holland målet. Derfor er det ikke overraskede å få vite at det var norske immigranter allerede på 1600-tallet i den hollandske kolonien Nieuw-Amsterdam som seinere skulle bli New York. Det var så mange nordmenn og dansker at de hadde egen norsk-dansk menighet.

Hans Hansen Bergen fra Bergen skal være blant de første norske immigrantene og kom hit i 1633. Han var skipsbygger og oppsynsmann ved en tobakksplantasje. Han var gift med Sarah Rapelje som var det første europeiske barn født i Nieuw-Amsterdam. Han fikk en eiendom på ca. 1600 mål i det som nå er Brooklyn og blei bonde. Både Bergen Beach og Bergen Street i Brooklyn er oppkalt etter familien. To av etterkommerne var medlemmer av det amerikanske kongressen, John Teunis Bergen og Teunis Garrett Bergen. En annen var DeWitt Clinton som var borgermester i New York, guvernør i delstaten New York og senator fra New York. I 1866 skreiv Teunis Garrett faktisk en slektshistorie der han fortalte at noen i familien gjerne ville spore slekta tilbake til adelen i Europa, men at de kom fra den allmenne klassen. Han sa at de kunne imidlertid være stolt av at deres stamfar kom fra et landet (Norge) der det aldri hadde vært en føydal overklasse.

Ei norsk kvinne Anneke Hendricks, også fra Bergen, gifta seg med Jan Aertsen fra Bilt i Nederland som kom fra fattige kår som ufri arbeider i Nederland og kom i besittelse av store eiendommer i den nye verden. Den mest kjente etterkommeren er Cornelius Vanderbilt som gjorde seg rik som skipsreder og entreprenør. Til tross for at familien tapte store summer på 1900-tallet regnes Vanderbilt fremdeles som den 7. rikeste familien i historien. Blant minnene fra storhetstida finnes Biltmore Estate i North Carolina. Godset som blei bygget av George Washington Vanderbilt seint på 1800-tallet, er muligens verdens mest storslåtte hjem som ikke er i kongelig eie. Det tok seks år å bygge med tusenvis av arbeidere som jobba døgnet rundt.

Den hollandske kolonien gikk også nordover i Hudson-dalen, helt opp til dagens Albany, hovedstaden i delstaten New York. Her fantes det også flere nordmenn. Det best kjente blant dem var Albert Andriessen Bradt født i 1607 fra Fredrikstad i Østfold. Fordi han var nordmann blei han ofte kalt “Albert Noorman”. Han kom hit fra Nederland i 1637. Hans kone fødte en sønn ombord skipet. Han fikk navnet Storm Van Der Zee (fra havet). Albert leide vannrettigheter av indianerne og bygde mølle i det som indianerne kalte “Ta-wal-sen-tha”. Dette er dalen i Longfellows episke dikt Hiawatha. Dere husker kanskje Disneys versjon. Bekken fikk navnet Noormans kil og i dag heter den Normanskill Creek. I tillegg til mølle hadde han tobakksplantasje. Han har æren å av være den første lutheraneren i Albany-området samtidig som har var kjent som bråkmaker og konemishandler.

Nordmennene som kom til den hollandske kolonien, var først og fremst med på å bygge og reparere båter, bygge hus og var bønder, de samme yrkene som skulle få nordmenn til å komme hit til Nord-Amerika 200-300 år seinere. Vi har imidlertid ikke engang snakket om det mest berømte nordmannen blant Niew-Amsterdam sine innbyggere, Jonas Bronk. Mer om han siden.