Raymond og Helge treffer selveste Marilyn Monroe i tjukkeste Hollywood. Foto: Erling Dugan

Jeg er tilbake fra turen til flyplassen for å si farvel til Helge og Raymond fra Kristiansand som var på besøk her i 10 dager. Det var første gang de var her på vestkysten og jeg syns alltid det er gøy å vise folk denne delen av USA. Det er helt annerledes enn å dra til New York.

Turen begynte her i Ventura, stedet der jeg bur. Byen er faktisk grunnlagt så tidlig som 1792, nesten forhistorisk etter amerikanske standarder. Har vi alt fra lange sandstrender, gårder, heieområder og en by på ca. 100 000. Vi måtte innom rådhuset som blei bygget som rettslokale i 1912. Da de nye lokalene stod ferdig på 60-tallet skulle dette flotte bygget i marmor rives som alt anna her i California. Det blei sagt at det var for dyrt å sikre det mot jordskjelv. Heldigvis kjøpte byen bygget og punga ut med pengene for å sette bygget i stand.

Et av de få andre byggene som fremdeles står er byens opprinnelige bakeri fra 1903. Det er et mursteinsbygg, noe som nesten ikke finnes i denne delen av USA fordi denne typen bygg som regel alltid blir ødelagt i jordskjelv. Mursteinene beveger seg ikke i takt med skjelvet. Trehus klarer seg mye bedre. De opprinnelige ovnene som blei fyrt opp med ved, er fremdeles synlige. I dag er dette byens homobar, men det som er interessant er at denne baren blei brukt av en av byens menigheter til gudstjenester på søndagsmorgen helt de leiet eget lokale.

Det eldste bygget i byen er kirken fra 1782. Denne er en av misjonsstasjonene som spanjolene bygde langs kysten i California. Indianerne blei tvunget til å bu ved stasjonene og mange av dem døde fra sykdommene som spanjolene brakte med seg.

Så skulle vi dra ut til Palm Springs. Det som imponerte Helge og Raymond mest var de hundrevis av vindmøller på veien inn mot byen. Det monteres stadig flere møller og California er stolt av å fortelle at her satses det på denne reine energiformen. Her finnes det de som protesterer ikke fordi de ødelegger uberørt natur, men fordi folk ikke liker disse store ruvende propellene rett bak huset deres.

Palm Springs ligger på en stor underjordisk sjø og derfor finnes det rikelig med vann. Byen er omringet av månelignende ørkenlandskap mens sjølve byen er fylt med grønne plener, et hav med blomster og flere enn 100 golfbaner. Her spiller mannen golf, mens kona går på outlet stores (fabrikkutsalg) der det finnes flere enn 100 butikker. Og de går sammen på casino om kvelden for å gamble. Raymond prøvde lykken med en investering på 4 stk. 25-center på en enarma banditt og dro derfra 1 dollar fattigere.

I hovedgata så vi plutselig et norsk flagg. Dette var foran teateret der Follies spilles hele vinteren. De som er med i showet er i alderen 56 til 86. Det er imponerende å se damer i 70- og 80-års alderen med kroppen til en 20-åring.

Mens vi kjørte snudde Helge seg mot meg med et stort spørsmålstegn. Vi stod på rødt lys og plutselig svingte bilen foran oss til høyre. Right on red. Her er det slik at du har lov til å svinge til høyre på rødt lys etter at du har stoppa og forvissa deg om at det er klart. Denne loven gjelder her i California og mange andre sted. Det gjelder ikke innen noen del byen New York. Jeg hadde fått beskjed om at i bydelen Staten Island var det lov, da politibilen kom etter meg med sirene fikk jeg vite at det var feil. Det er faktisk hver enkel delstat som bestemmer sine egne trafikklover og -regler.
Raymond og Helge ville gjerne være med å handle mat og drikkevare. Noe som er interessant her er at et sted å kjøpe vin er pharmacy (apoteket). I tillegg til vin har apoteket litt av både matvarer, klær, skolesaker, verktøy, kosmetikk, osv. De fikk også se at i supermarkeder som ligger ved stranda, er det første du ser når du kommer inn døra er nettopp sprit. De lurte også på norske produkter og de eneste jeg kjenner til er Jarlsberg ost, Ski Queen geitost, Kavli knekkebrød og eventuelt laks. Norge har absolutt ikke rykte på seg for å være et land med gourmet-mat.

Vi dro til Venice Beach med sine lange strender og utallige salgsboder. Her stoppa vi hos Zoro som selger smykker. Han ønska oss velkommen på norsk. Han er israeler, men jobba i si tid på Jeløya i Moss. Pruterunden mellom Helge og Zoro blei avslutta uten resultat.

Det blei til at Helge og Raymond handla på et fabrikkutsalg vi var innom. Her kjøpte de julenisser. Mens vi var i butikken kom en dame bort og spurte: What language are you speaking? Da vi sa det var norsk, utbrøt hun: Min far kom fra Halden. Vi var å så musikalen, The Wedding Singer, og der traff vi en av mine kamerater som har jobba på norsk cruiseskip og det viste seg at Kris og Helge og Raymond hadde fellesvenn. Verden er ikke stor. Ei av damene som jobber med teateret, fortalte dem at hennes bestemor var norsk og het Syvertsen.

Turen måtte sjølsagt innom Hollywood. Alle nordmenn som kommer hit, må absolutt se Hollywood-skiltet. Det er som muslimer som må dra til Mekka eller hinduer som må bade i Ganges-elva. Vi hadde besøk av to søstre fra Kvinesdal som måtte på død og liv se skiltet og jeg hadde dessverre ikke anledning til å ta dem dit og jeg tok fri for å ta dem til Santa Barbara som regnes om en av den flotteste byene her i California. En bortkasta dag der en ene søstera var misfornøyd med å ikke se Hollywood-skiltet og andre var misnøyd med å ikke tilbringe dagen på stranda for å øke muligheten for hudkreft. Raymond og Helge var et unntak og skiltet var ikke så viktig, men å oppleve Hollywood med det kinesiske teateret og stjernene i fortauet var noe de gjerne ville. Teateret har hånd- og fotavtrykk samt hilsener og underskrifter til en masse kjendiser. Det finnes én norsk kjendis blant disse, kunstløpdronningen og filmstjernen Sonja Henie. Hun har til og med brukt ordet “Til-lykke” og har også faktisk avtrykket av skøytene sine i sementen.

Vi måtte dra på Westwood gravlund for å funne den andre “norske” kjendisen, Marilyn Monroe (født Norma Jeane Mortenson). Dette er en liten gravlund som ligger skjult bak flere høyhus og ikke et sted som mange turister finner fram til. Her finnes ingen flott grav, bare en tavle på en vegg sammen med masse andre tavler der det kun står Marilyn Monroe og 1926-1962. Ved siden henger det en konisk vase som kan brukes til blomster. En person som har gravstøtte her er den kjente filmregissøren Billy Wilder. På hans gravstøtte står det bare navnet hans og følgende: I’m a writer but then nobody’s perfect. (Jeg er forfatter, men ingen er jo fullkommen.)

Turen begynte og blei avslutta på god norsk vis med fisk. Første spisested var her på havna i Ventura med chowder (tykk suppe med muslinger, fisk og grønnsaker), reker, muslinger og østers og avslutta med rå og kokt fisk på sushi-restaurant her i byen der det norske innslaget var rå og stekt laks.