Kulturhuset har betydd mye for bygda. Byggetrinn 2 er underveis. Foto: Jan Kåre Rafoss

I det siste har det i aviser, radio og TV vært mye oppmerksomhet på den satsinga kommunene i Vest-Agder nå gjør med å planlegge og bygge kulturhus. Kilden i Kristiansand er under bygging, og på Sørlandssendinga den 8.september var det reportasje fra Vennesla da ordføreren la ned grunnsteinen for nytt bygg der. I Flekkefjord planlegges nytt kulturhus. Fædrelandsvennen har hatt en serie reportasjer med omtale av kulturhus i kommunene, og i avisen fredag den 10.september ble betydningen av kulturhus omtalt i avisens lederspalte.

Åpningen for 25 år siden
Denne mediaomtalen minner meg om at det nå i september er 25 år siden Kvinesdal åpnet sitt nybygde kulturhus. Selve åpningsarrangementet var på samme lørdagen som sauesjået, noe som også vår velkjente Andreas Hompland brukte i sitt kåseri. Han var da kulturredaktør i Dagbladet og kåserte om ulike former for kultur. Han slo fast at sauesjået var en viktig kulturtradisjon i Kvinesdal. Når Kvinesdal nå fikk et nytt og moderne kulturhus med bibliotek og teater/kinosal med scene ville dette styrke nye deler av kulturlivet i bygda. Skuespiller Anne Gullestad fremførte en prolog hun hadde skrevet for anledninga. Hun tok utgangspunkt i alle gardsnavna i Kvinesdal og gjorde det til et poeng at kulturhuset skulle være storstova i kommunen der folk fra heile bygda kunne samles. Det var ei fantastisk framføring jeg ennå minnes med glede.

Åpningsarrangementet ble sendt direkte i radioen på NRK Sørlandet. Det i seg selv var en begivenhet av de sjeldne og satte Kvinesdal i fokus på en positiv måte. Og der spilte nok Kjell Førland en viktig rolle. Han var kultursjef, men var i mange år også lokalreporter for NRK og hadde gode kontakter der.

Som ordfører kunne jeg stolt fortelle på et direktesendt intervju hvor stor betydning dette kulturhuset ville få for utviklinga av bygda. Å drive politikk er som å være med i et stafettløp. Det er ikke den som starter løpet som går i mål. Og det er mange løpere som legger grunnlaget for seieren før siste mann kan overta pinnen på sjarmøretappen inn mot mål og sikre seieren. Slik var det med bygginga av kulturhuset. Jeg var heldig som fikk gleden av å være ordfører på innvielsesdagen. Men før det hadde det vært en lang tid med planlegging, politiske diskusjoner og budsjettbehandlinger før selve byggearbeidet kunne begynne.

Ordfører Olav Konsmo la grunnlaget
Derfor var veldig mye av grunnlaget lagt i de åra Olav Konsmo var ordfører. Jeg mener han skal ha mye av æren for at vi fikk bygd kulturhuset den gang. Det var et prosjekt han ivret sterkt for. Og som den dyktige politiker han var, maktet han å få til brei enighet om å bygge. Det var skepsis både blant politikere og folk flest. Det var spørsmål om vi i det hele tatt hadde bruk for et slikt bygg. Og det var stor bekymring for økonomien. Det ville bli det dyreste bygget som noensinne var bygd i Kvinesdal, og det var stor usikkerhet om vi hadde råd til dette løftet. Vi hadde flere runder i formannskapet der vi bearbeidde planene for å få ned kostnadene. I ettertid kan en gjerne stille spørsmål om det var nødvendig å knipe inn så mye for å spare penger når vi likevel visste at vi egentlig hadde bruk for en del av de løsningene som ble forlatt, og som ville gjort bygget enda mer brukervennlig. For bygginga av kulturhuset ble ikke den økonomiske belastninga mange fryktet. Selv om det med sine 12 millioner i byggekostnader var den største investeringa vi noen gang hadde gjort, vet vi jo nå 25 år etter at vi i realiteten fikk et billig bygg. Og på åpningsdagen var alt bare glede. Byggekomiteen hadde en dyktig leder i Kåre Håland, og vi var alle enige om at vi hadde fått et praktbygg.

Jeg har nevnt at Olav Konsmo. En annen som må nevnes er selvsagt Kjell Førland. Han har gjort en stor innsats for å utvikle kultursektoren i bygda. Den gang var han overbevist om at kulturhuset ville bety mye for et rikt og variert kulturarbeid. Og det har han fått rett i. Det er ikke tilfeldig at Kvinesdal har utmerket seg på mange områder innen kulturlivet de siste 25 åra.

Av gaver vi mottok i forbindelse med bygginga av kulturhuset, vil jeg spesielt nevne gaven fra Øye smelteverk.

Kronprinsesse Sonja interessert i kunstverk
I 1984 feiret Øye smelteverk at det var 10 år siden fabrikken startet opp i Kvinesdal. På en jubileumsfest på Utsikten der jeg fikk være tilstede, kunngjorde Kjartan Festøy at smelteverket ønsket å overrekke en gave i forbindelse med dette jubileet. Gaven ville være et billedteppe som de hadde gitt tekstilkunstneren Gro Reinertsen fra Stavanger i oppdrag å lage. Billedveven var spesielt beregnet på å skulle henge i foajeen på kulturhuset og ville bli overlevert ved innvielsen av kulturhuset. Det er et kunstverk som har gledet mange gjennom årene. Da vi den 4.oktober 1988hadde besøk av daværende kronprinspar Harald og Sonja, var Kvinesdal kommune vertskap ved en tilstelning i foajeen i kulturhuset. Jeg minnes at Sonja spesielt la merke til billedteppet og ville vite mer om dette kunstverket. Så da gav jeg henne en orientering både om teppet, kunstneren og bakgrunnen for at vi hadde fått denne gaven. Sonja har som kjent god greie på kunst, og jeg fikk inntrykk av at hun likte teppet veldig godt.

Av Arnold Omland