Alt er stort i Amerika, også eplepaien som de amish kvinnene har laga. Fotograf: Erling Dugan

Det var en stor begivenhet hver gang vi skulle dra på tur i helga. Pappa var “flåorlegger” og la parkettgolv for en jødisk “bås” på Long Island fem dager uka. Men lørdag var ikke fridag. Dette var dagen da han tok ekstrajobber, og søndag var eneste fridag. Denne spesielle helga skulle ha ta fri på lørdag, og vi skulle dra til Pennsylvania.

Foreldrene mine hadde bestemt at når vi skulle dra på helgetur skulle vi ikke være like dumme som alle andre og dra på fredagskveld fra Brooklyn. Det betydde å sitte i stampetrafikk i timesvis. Istedet stod vi opp “i hæråda” lørdagsmorgen. Jeg blei dradd ut av senga rundt kl. 3 med avreise rundt kl. 4. Dermed skulle vi være framme i Pennsylvania ved frokosttider. Vi hadde to steder vi skulle til, Hershey og Kutztown.

Pennsylvania var en av de opprinnelig 13 koloniene og har mange kjente, historiske steder. Valley Forge var stedet der George Washington overvintra med troppene under den amerikanske uavhengighetskrigen 1777-78. Her finnes også Philadelphia. Denne byen var faktisk USAs midlertidig hovedstad fra 1790-1800 mens Washington DC blei bygget. Vi finner også Gettysburg i Pennsylvania. Dette er stedet President Lincoln holdt sin berømte tale. Han talte han om nasjonen som var unnfanget av friheten og viet ideen om at alle mennesker er skapt like.

På denne turen skulle vi ikke besøke noen av disse stedene. Første målet var Hershey, Pennsylvanias sjokoladeby. Vi kunne faktisk kjøre etter lukta. Byens slagord er: The Sweetest Place on Earth (Det søteste stedet på jorda). Byen het opprinnelig Derry Church og fikk nytt navn i 1906 pga. Hershey-sjokoladens popularitet. Hershey er USAs største produsent av sjokolade eller rettere sagt produkter “made with chocolate” (laget med sjokolade). De bestemte at de skulle spare penger ved å bytte ut en del av kakaosmøret med vegetabilsk olje og får derfor ikke lov til å kalle produktet “Chocolate”. Men det blei ingen tur til sjokoladefabrikken. Kanskje jeg ikke maste nok og akseptere at vi skulle gå rundt i 40 varmgrader å se på blomster i en botanisk hage istedet. Men jeg maste nok slik at vi skulle dra til byens svømmebasseng for å kjøle litt ned. Vi kunne sjølsagt ikke dra dit etter lunsj. Det måtte gå flere timer etter at vi hadde spist før vi kunne gjøre det. Hadde vi dradd direkte dit hadde jeg helt sikkert fått kramper og blitt liggende død i bunnen på bassenget som et resultat. Det var en lykkelig gutt som spaserte mot bassenget, men som lurte på hvorfor det var så mange som kom mot oss. Jo, vi kom akkurat tidsnok for å se at de stengte bassenget.

Vårt andre mål var Kutztown for å dra på Kutztown Pennsylvania German Festival. Dette representerte det som denne delstaten er nok mest kjent for: Pennsylvania Dutch. Sjøl kaller denne gruppa seg: Pennsylvania Deitsch eller Pennsilfaani-Deitsch. Dette er hovedsakelig etterkommere av immigranter fra Tyskland, Sveits og Alsace i dagen Frankrike og ikke Nederland. De første immigrantene kom allerede på slutten av 16-hundretallet som flyktninger i det Frankrike invaderte deler av Tyskland. De store immigrasjonsbølgene begynte allerede på begynnelsen av 17-hundretallet. I 1710 dro 3200 fra Pfalz-området via London til New York. Omtrent 470 av dem døde underveis. Da de kom fram matte de jobbe for de britiske myndighetene med å produsere tjære for den britiske marinen som betaling for turen. Da USA erklærte sin uavhengig fantes det så mange tyskere i Pennsylvania og nabostatene at tysk blei vurdert som landets språk. I dag finnes det faktisk flere amerikanere av tysk avstamning enn noen annen gruppe (inkludert engelsk).

Den meste kjente gruppa innenfor Pennsylvania Dutch er Amish. Dette er faktisk kun ei lita gruppa innen Pennsylvania Dutch, men skiller seg sterkt ut. De tar formaningen i Romerbrevet 12:2 alvorlig. “La dere ikke lenger preges av den nåværende verden.” I 1919 bestemte blant annet den amish ledelsen at det ikke skulle koples strøm til medlemmenes hus, ikke fordi strømmen var vond i seg sjøl, men pga. fristelsene den kunne føre til. Derimot har dagens Amish gassbeholdere som koples til komfyrer, varmtvannbeholdere og kjøleskap. Instrumenter brukes pga. av ugudelige følelser som kan oppstå når de spilles. De kan ikke eie bil, men kan sitte på. Klærne er helt enkle. Buksene er blant anna uten belt eller oppbrett. Kvinnene må aldri klyppe håret. Dette er også gruppa som viderefører den spesielle tyske dialekten i Pennsylvania.

I Kutztown skulle vi få et innblikk i kulturen, ikke bare til denne gruppa, men de andre gruppene blant Pennsylvania Dutch. Her blei det vist fram tradisjonelle metoder som blei og fremdeles blir brukt på gårdene. Hele tida gikk pappa rundt og sa at det var jo akkurat slik det blei gjort da han var “gudunge heima i Bakkan” (Gjemlestad). Men det var faktisk ei dame som klarte å imponerte han, det var den gamle kona som satt og kinna smør. Det var inga lett oppgave i 40 varmegrader. Med hjelp av is klart hun det. Det som gjorde mest inntrykk på meg var bryllupet vi fikk se der både brud og brudgom var i svart. I tillegg fikk vi vite at bruden blei begravet i samme kjole. Mange år seinere var jeg tilbake på denne festival og da var den store begivenheten at dattera mi, Hannah-Karina, fikk to sløyfer som premie. Hun skulle melke ei geit og ei ku og klart å få melk ut av den. Sløyfene ligger den dag i dag pakka ned i ei eske i garasjen.

Jeg satt i bilen heimover og sveita i steikvarmen mens jeg fordøyde inntrykkene. Pappa kjørte bilen med åpent vindu for å slippe inn frisk luft og med venstre arm ut av det mens han greip fatt i kanten over vinduet med fingrene. Han hadde alltid flott brunfarge på denne ene armen mens resten av kroppen var ganske hvit. Turen hadde gått fra “verdenen” i Brooklyn til en helt anna “verden” bare noen få timer unna.