Stoughton High School Norwegian Dancers fra Wisconsin.

Bilen var ferdigpakka, vi skulle på langtur. Det var ikke vanlig med en to ukers ferietur. Pappa jobba seks dager i uka og de lengste feriene var turer “heim” til Norge. Ellers blei det til at mamma og jeg dro på landet om sommeren, og pappa kom opp i helga. Men denne gangen skulle vi dra til Midtvesten for å besøke familie. Det skulle bli en lang tur og Alice Abrahamsen blei “leid inn” om ekstra sjåfør. Alice var bestevenninna til mamma og kom fra Homeland i Lyngdal.

Turen gikk gjennom New Jersey og videre til Pennsylvania. Her skulle vi overnatte. Utrulig, men sant, blei det et motell med badebasseng. Ikke nok med det, men jeg fikk gå i bassenget kort tid etter middag. Heldigvis døde jeg ikke av kramper. Så gikk turen videre på den flotte motorveien gjennom Pennsylvania, Ohio, Indiana, og så i Illinois skulle vi stoppe i Fox River.

Det var her Midtvestens første norske koloni blei grunnlagt. Cleng Peerson stod for den første organiserte norsk immigrasjon i 1825 med skipet, Restoration. Samme år sto Erie-kanalen gjennom delstaten New York ferdig og de norske immigrantene var faktisk den første immigrantgruppa som brukte kanalen etter at den åpna. De dro til Kendell i New York. Det viste jorda var dårlig, og innvandrerne dro videre. En del av dem reiste videre til Fox River i delstaten Illinois i 1835. Peerson hadde funnet stedet og kalte det “Edens hage”. Stedet lå i nærheten av Chicago som på det tidspunktet bestod av omtrent 20 hus. I 1841 blei dette stedet der den første norske kirken, eller rettere sagt møtelokale, blei bygget i USA, men ikke alle holdt seg til den lutherske trua og en del av dem blei mormonere. Seinere dro en hel gruppe med nordmenn til Utah der mormonerne slo seg ned for å slippe under forfølgelse. I tillegg evangeliserte Eric Janson, profeten og lederen for det svenske, kristne kollektivet, Bishop Hill, blant nordmennene i Fox River. Janson erklærte at mormonerne var spesielt forbanna og at tegnet på en sann kristen var at de var uten synd. Janson blei drept av en av mennene i kollektivet, John Root, som da han ville forlate kollektivet, ikke fikk lov til å ta med seg kona og barnet for å flykte unna et koleraepidemi.

Det var imidlertid ikke etterkommere av disse første innvandrerne vi skulle besøke, vi skulle til Torleif og Astrid Moi. Torleif var sønn av Tønnes og Marte Moi. Marte kom fra Dugan og var søskenbarnet til bestefar min, Elias Dugan. Astrid var også nesten i slekt. Hun kom fra Svindland og var søstera til Lisbet Stokkeland som var gift med søskenbarnet til pappa, Andreas Stokkeland. Lisbet og Andreas budde i New York da jeg vokste opp og vi var veldig ofte sammen som familier. Seinere da de dro heim til Kvinesdal, var jeg ofte hos dem fordi jeg gikk på skole i Norge og foreldrene mine var fremdeles i Brooklyn. Jeg var så mye på Øvre Egeland hos Andreas og Lisbet at en del folk trudde jeg var deres eldste sønn.

Etter Illinois skulle vi dra videre til byen Stoughton i Wisconsin. Dette er kjent som den norskeste by i delestaten. Her er søppelbøttene hos MacDonalds rosemalt. Årets begivenhet er 17. mai som feires i tre dager. Da er det norsk mat, rosemaling, hardanger, treskjæring, bunadoppvisning, norsk gudstjeneste, norsk musikk og underholdning med blant anna Stoughton High School Norwegian Dancers. Her kan du se et lite videoklipp av dem. http://www.stoughtonnorwegiandancers.net/photogallery/Dancers.wmv

Det andre som byen er kjent for kaffepausen som først blei innført her. Mennene som jobba ved T.G. Mandts vognfabrikk samtidig som innvandrerkvinnene jobba i tobakkslagerne, sa seg villige til å jobba hvis de fikk lov til å dra heim hver morgen og ettermiddag for å ta seg av gjøremål heime og sjølsagt for å få seg en kopp kaffe. Byen har en Stoughton Coffee Break Festival hver sommer.

Her skulle vi også besøke familie. Nei, det er ikke helt sant. Dette var barna etter Ødvald Røynestad. Han var onkelen til ei av tantene mine, Teoline Dugan som er gift med bror til pappa, Johan og en av onklene mine, Tom Røynestad som var gift med søstera til pappa, Lydia. Derfor var det nesten familie. Vi budde hos Leo og Theodora Thorson. Theodora var dattera til Ødvald. De budde på gården som besteforeldrene til Leo hadde kommet til fra Norge midt på 1800-tallet. De første 2 åra hadde de budd i ei jordhule og så bygde de hus som han da brukte som garasje. På 1870-tallet bygde de et stort toetasjes hus som Leo og Theodora budde i. Leo leide bort jorda og jobba ved forskningssenteret ved University of Wisconsin i Madison. Noen år seinere skulle jeg igjen få bekrefta hvor liten verden er. Jeg var på besøk hos tremenningen min (bestemor hans var Kristine (Dugan) Dahl) i Monterey, California. Vi var på besøk i en liten luthersk menighet og det viste seg at dama som serverte kirkekaffe, hadde gått sammen med Theodora på skole i Stoughton. Theodora kunne fortelle at deres menighet hadde et årlig arrangement dere kvinnene kom sammen og bakte flere tusen lefser.

Turen gikk også til Obert som også var sønn til Ødvald. Han snakka norsk til pappa og etterpå si pappa; “Eg hadde faktisk føretrukke at Obert hadde preka engelsk, han brukte mange åor’ eg ikkje hadde høyrt sian eg va en gudunge.” Obert hadde gård der han dreiv med tobakk. Den ga som regel bra fortjeneste, men nesten alt måtte gjøres for hånd.

Deres far Ødvald hadde dradd sammen med faren Ole, som 17 åring i 1906. De dro via Canada og direkte til Stoughton der Ole hadde tre søstre og en bror. Ødvald gifta seg faktisk med dattera til Oles søster Anne Dorthea, Murtle.

Etter Wisconsin skulle turen gå videre til Minneapolis. Der var det ekte familie som skulle besøkes. Mer om det seinere.