Ideen til et mulig kulturlandskaps prosjektet i Trælands, -og Rafosshei ble startet høsten 2010, på intiativ fra grunneier Jan Kåre Rafoss. Siden den gang er det arbeidet med å få i gang et samarbeid med blant annet grunneiere, Kvinesdal historielag, Kvinesdal kommune, Lister Friluftsråd, Fylkesmannen v/fylkeskonservatoren og Landbruksavdelingen samt Statens Landbruksforvaltning. Så langt er samtlige instanser positive og det arbeides nå med å få til avtale med de grunneiere som er interessert. Samt søknad om SMIL midler, søknad om tilskudd fra Direktoratet for Naturforvaltning og utarbeidelse av skjøtselsplan.

I går var grunneiere og representanter fra Fylkesmannen og Kvinesdal kommune på omvisning i området. På videoen kan du høre hvordan Ole Steffen Gusdal fra Fylkesmannen opplevde det.

Det kan gis støtte til skjøtsel, som for eksempel gjerding, rydding, hogst, slått, brenning med mer. Samt støtte for tilpassing av driftsform i jord- og skogbruk, tilpassa beiting og restaurering av bygninger. Kvinesdal kommune har allerede avsatt kr 60 000,- til prosjektet gjennom ”SMIL”- ordningen (spesielle miljøtiltak i landbruket) basert på separat søknad og tildeling av midler fra Fylkesmannen i Vest-Agder.

Arkeolog ved fylkeskonservatoren Snorre Haukalid var i oktober 2010 på befaring og fant en rekke kvaliteter i området og muligens spor fra Folkevandringstiden (ca. år 350 og 550 e.Kr.).

- Området har helt klart en rekke kvaliteter. Gården Trælandshei kan være fra folkevandringstiden på grunn av eiendommens oppdeling og avgrensing mot utmarka. Bygningenes plassering med buvei ut av innmarka styrker også denne teorien. Også de 10-15 utløene i to etasjer med høye steinmurer, ellers i området, er unike og av høy bevaringsverdi. Flere er bygget med en slags bo,- fjøsavdelig i en etasje, og har fungert som en slags stølsbygning. Området kan være en av de sørligste form for stølslandskap i Norge, sa Snorre Haukalid.

Grunneier og intiativtaker Jan Kåre Rafoss (39) er fra Træland og har selv en gammel slekstgård med mange kulturminner. I 2010 ble han tildelt Kvinesdal kommunes bygningsvernpris for restaurering av våningshuset. Rafoss har også brukt mye tid på restaurering av det gamle kulturlandskapet på hans eiendom og ivrer for vår kulturarv generelt.

- Jeg har vokst opp på Træland og var mye i “heia” som liten, både med slått, lekeplass og turområde. Gjengroing er jo et omfattende problem overalt og jeg synes det er for gale at så fint område gror igjen og at steingjerder og bygninger forfaller. Men alt avhenger av grunneiers interesse. Så langt er de fleste grunneiere meldt interesse for prosjektet og slik jeg ser det har man ingenting å tape på å være med. Uten et skikkelig krafttak nå er området så godt som tapt for alltid uansett. Heldigvis er bygninger og mye av landskapet i ganske god stand men gjengroing skjer jo i rekordfart så det gjelder å reagere nå, sier grunneier Jan Kåre Rafoss.

Tilbakemeldingen fra Statens Landbruksforvalting ved seksjonssjef Per Guldbrand Solli og Seniorrådgiver Cecilie Askhaven(Se fakta under) heter det blant annet:

“Prosjektet høres spennende ut,  både faglig og organisatorisk. Området har en rekke kvaliteter og verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturhistorie. Skjøtsel og ivaretakelse av verdier i kulturlandskapet er viktige arbeidsoppgaver i SLF og vi ser positivt på prosjektet”.

FAKTA SLÅTTEMARK:Verden opplever i dag et stadig raskere tap av biologisk mangfold. Det er en utbredt oppfatning at det globale tapet av biologisk mangfold i dag er så omfattende at det etter hvert vil undergrave muligheten for en bærekraftig utvikling. I Norge regner man med at over 100 plante- og dyrearter er forsvunnet de siste 150 årene. For å bevare artene må leveområdene deres bevares. Slåttemark er en trua naturtype som bidrar til å opprettholde viktige økosystemtjenester i tillegg til å være levested for mange trua arter.

Under partsmøtet for Konvensjonen om biologisk mangfold i Haag i 2002, og på verdenstoppmøtet i Johannesburg samme år, ble det vedtatt et mål om å redusere tapet av biologisk mangfold betydelig innen år 2010. Dette målet ble forsterket på ministerkonferansen i Kiev i 2003, til å stanse tapet av biologisk mangfold i Europa innen 2010. Den norske regjering har sluttet seg til dette målet. I St.meld. Nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, er dette en av Regjeringens hovedprioriteringer.

I meldingen heter det at (sitat):  ”Regjeringen vil iverksette tiltak med sikte på å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010”.

19. juni 2009 vedtok Stortinget lov om forvaltning av naturens mangfold, Ot.prp.nr. 52 (2008-2009(naturmangfoldloven). Loven trådte i kraft 1. juli 2009. Den er en milepæl i norsk naturforvaltning. Mangfoldet av naturtyper skal ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Økosystemenes funksjoner, struktur og produktivitet skal ivaretas så langt det ansees rimelig. Det er egne bestemmelser i loven om at det skal fastsettes forskrifter om prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Slike forskrifter vil tidligst bli vedtatt i 2010.

Direktoratet for Naturforvaltning sin “Handlingsplan for Slåttemark” finner du her: http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=565