Jeg ba Turid Jakobsen skrive om jul hjemme hos dem i Brooklyn. Hennes far, Torolf Tobiasen kom fra Frøytland ved Feda og hennes mor Margit var født i Brooklyn, men vokste opp på Skarstein i Lyngdal.
Bare tanken på jul får fram varme og koselige følelser. Det virker som alt har forandret seg, men når jeg tenker på julen i gamle dager, er det egentlig ikke så mye som har forandret seg hjemme hos oss. Gjennom åra har vi forsøkt vårt beste å holde tradisjonene ved like. I fjor ringte faktisk sønnen vår, Cory, fra et supermarked i Colorado for å spørre hva han måtte kjøpe for å lage risgrøt. Det varmet mitt hjerte at han ringte om det, og tradisjonene formidles videre.
Det å sende gaver til Norge var en viktig del av julen hvert år. Derfor begynte julen allerede i begynnelsen av oktober fordi disse gavene måtte sendes med båt til alle søskenbarna, tanter og onkler på Feda og bestemor på Frøytland, utenfor Feda. På den tida var det ikke så lett å få tak i julegaver, julepapir og pakkelapper så tidlig som det er i dag. Derfor var det alltid en utfordring for mamma, men på en eller annen måte klarte hun alltid å få unna jobben. Eskene ble alltid varsomt fylt og pakket og sendt avgårde. Jeg er sikker på at mamma krysset av én oppgave fra lista med ting som måtte gjøres.
Da det nærmet seg jul husker jeg at småkakene måtte bakes og julestrømpene ble fylt hver dag med en ny liten gave. Vi hadde ikke peis, derfor hang mamma opp strømpene på veggen i soverommet vårt, og hver dag tittet vi og forsøkte å tippe hva den nye gaven var. Vanligvis var det sukkertøy – en marsipangris eller mandelstand eller til og med en ball, osv. Du vet, alle de aller nødvendigste tingene i livet. Desember var alltid en travel måned med alle juletrefestene, søndagskolefesten og selvsagt programmer på skolen.
Juletreet vårt var absolutt norsk inspirert. Det hadde alltid nisser, flagg og kurver, og det har det fremdeles. Treet ble alltid satt på 19. desember som tilfeldigvis også var pappas bursdag. Nå liker vi å sette opp treet enda tidligere for å kunne sitte å nyte det og se lysene blinke.
Julaften var alltid fylt med den herlige lukten av risgrøten som kokte i timesvis og deretter roastbiff og fiskepudding. Pappa skyndte seg ut etter arbeid og hans årlige “bad” som han kalte det, for gjøre unna julehandelen, alltid med noen gøy ting til døtrene sine. Ett år fikk vi hver vår puddel i full størrelse. De varte ikke lenge, men det var en gøy gave å få. Og så var det selvsagt middag, to retter som bestod av fiskepudding med alt tilbehør og deretter roastbiff med alt tilbehør som om det ikke var nok med fiskepudding. Bordet måtte ryddes og plutselig banket det på vinduet foran, og vi sprang i motsatt retning og deretter lurte vi oss til å kikke for å se Santa. Vi forsøkte alltid å tippe hvem det var ut i fra armbåndsuret hans, men vi klarte det aldri. Ett år kom Santa kun med ei fille på tåa, det må hva vært et tøft år. Santa dro sin vei og vi måtte vente på at pappa skulle komme tilbake fra stedet han forsvant til, og så åpnet vi presangene og hadde småkaker og la oss.

Carla Andersen og Barbara Swenson på fanget til julenissen (pappa) og Nancy Jacobsen, Gladys Tharaldsen og Turid Jakobsen
Juledagen var det alltid stille, men vi lyttet til kortbølgeradioen fordi pappa sendte vanligvis en hilsen til noen hjemme, og vi lyttet nøye for å høre den. Vi ringte vanligvis til Feda for å snakke med familien. Ett år fikk vi et lydbånd fra tante Gunhild. Alle snakket og sang, men det beste var å høre bestemor mi snakke og humre-le en masse. Det var hun flink til. Heldigvis har jeg fått det overført til en CD og kan fremdeles høre på det. Det høres ut som bestemor er i samme rom der hun sier: Hallo, hallo. Eg veid ikkje kå eg ska seia. Og så humre-ler hun litt til. Mot slutten av båndet har pappa sunget inn sangen: På låven sitter nissen med sin julegrøt. Det høres ut som han selv er tilstede, og det får fremdeles tårene mine til å renne. Minnene er søte, men det finnes ingenting bedre enn å huske at vi feirer vår Frelsers fødsel for lenge siden. Jeg ønsker dere alle en gledelig jul!













































kl. 21:59
Så koselig å lese. Torolf var mitt søskenbarn.
Varsle