Ordførervalget 1975

http://www.kvinesdal.no/?p=17137 Avtroppende ordfører gratulere meg med valget. Det var Olav A Egeland (Olav Bø).Avtroppende ordfører gratulere meg med valget. Det var Olav A Egeland (Olav Bø).

Årets kommunevalg er gjennomført og forhandlingene om hvem som skal være ordfører er over. Jeg ryddet i noen papirer en kveld, og da kom jeg over noe materiell som fikk meg til å tenke på valget for 40 år siden – i 1975. Det førte til at jeg satte meg ned og skrev ned noe av det jeg minnes fra denne tida.


Av Arnold Omland

Ordførervalg den 15.november 1975.
Forhandlingene den gang førte til at jeg ble valgt til ordfører på det konstituerende møte den 15.november. Men den gang begynte det nye kommunestyret arbeidet sitt fra 1.januar året etter, ikke slik som nå at det trår i funksjon straks etter at konstituerende møte er holdt og ordfører er valgt. På bildet ser vi avtroppende ordfører gratulere meg med valget. Det var Olav A Egeland (Olav Bø).

Kommunestyreperioden 1971 -1975.
I dag gjelder ordførervalget for hele fire årsperioden, mens det den gang gjaldt for to år. Det ble derfor et nytt valg på ordfører midt i perioden.
Olav A Egeland ble valgt til ordfører for to år. Han representerte Arbeiderpartiet og var en erfaren kommunepolitiker. Den gang hadde kommunestyret 35 representanter. Arbeiderpartiet var klart det største partiet med 12 medlemmer i kommunestyret. Kristelig Folkeparti var nest størst med 9. Venstre hadde 6, Høyre 4, Senterpartiet 3 og Upolitisk liste hadde 1. Olav A Egeland ble ordfører med støtte fra Venstre. Olav var den første ordføreren etter Tønnes Oksefjell sin lange periode. Arbeiderpartiet hadde i flere perioder støttet Tønnes Oksefjell som ordfører, og nå forventet partiet støtte tilbake fra Venstre. Det fikk de, og Oskar Paulsen fra Venstre ble varaordfører.

En krevende periode.
Ordførervalget to år etter ble litt mer komplisert. Olav A Egeland hadde sagt at han ikke ønsket gjenvalg som ordfører. Det hadde vært to slitsomme år. I 1973 ble Knaben gruver lagt ned og hele Knaben samfunnet ble fraflyttet. Det var en hard tid for Olav. Han hadde selv sterk tilknytning til Knaben og hadde jobbet der i flere år. Mediakjøret var sterkt i denne saka, og det ble stilt store krav til ordføreren fra arbeidere og folk i kommunen om at ordføreren måtte hindre at gruva ble nedlagt.
Omtrent samtidig ble Øye Smelteverk etablert. Det var jo ei positiv hending, men det førte også til et stort press på ordføreren i forhandlinger med smelteverket og med å følge opp behovet for byggeklare tomter til de som flyttet til Kvinesdal i forbindelse med etableringa. Arbeidsmessig hadde det derfor vært to slitsomme år som nok sleit på helsa til Olav. Han hadde også en funksjonshemmet sønn som døde i denne tida, så det var derfor stor forståelse for at han ønsket avlastning. Imidlertid var det ikke så enkelt å bli enige om hvem som skulle overta. Det politiske bildet hadde også forandret seg i disse åra. EF kamp og folkeavstemming om medlemskap raste. Denne kampen var sterk innad i Arbeiderpartiet og førte til fraksjonsdannelser også i lokalpartiet. Partiet Venstre ble splittet på et dramatisk møte på Røros. Mindretallet samlet seg i det som fikk navnet Det Nye Folkepartiet, selv om mange oppfattet det som det egentlige Venstre fordi den utgjorde fløyen til Bent Røiseland. Kommunestyregruppa i Kvinesdal ble delt. Arbeiderpartiet og de to nye gruppene fra Venstre ble ikke enige om hvem som skulle være ordfører. Jeg var lokallagsleder i Kristelig Folkeparti på den tida. Jeg jobbet som rådgiver på Kvinesdal Ungdomsskole. Bjørn Rindal var lærer ved skolen og aktiv i Arbeiderpartiet. Jeg minnes at han i et friminutt spurte om å få en prat med meg. Han hadde fått i oppgave å sondere om Kristelig Folkeparti ville støtte en annen kandidat fra Arbeiderpartiet. Jeg svarte at det var for sent å gjøre noen avtale. Kristelig Folkeparti hadde på et møte kvelden før bestemt seg for å gå inn for den kandidaten de hadde støttet ved valget to år tidligere, nemlig Olav Konsmo fra Høyre. Resultatet ble at Olav A Egeland sa seg villig til å fortsette som ordfører de neste to årene. Det sluttet de tidligere støttespillerne seg til, og han ble valgt til ordfører for resten av kommunestyreperioden.
Kvinesdal kommune.
Hva slags kommune var det jeg skulle være ordfører i fra 1.januar 1976? Ved årsskiftet var det 5425 innbyggere. På tross av stor fraflytting fra Knaben, var likevel Kvinesdal en kommune i vekst. Årlig vekst var på hele 1,9 %, og vi merket sterke krav om å få byggeklare tomtefelt i alle deler av kommunen. Barneårskullene var store, og det ble et stort behov for skoleutbygging. Barnehager var det ingen av. Det eneste tilbudet var Sanitetsforeninga sin barneparkering på stadion. På den tida var ikke bygging av barnehager et tema en gang, så det er interessant å merke seg det sterke fokus på barnehager og utbygging av dem som kom for fullt i årene som fulgte.
Veksten i antall kommunalt ansatte har vært stor. I 1975 var det 150 ansatte. I dag er antallet mangedoblet. Totalbudsjettet i 1975 var på litt over 30 millioner. I den tid var det et godt budsjett, og inntekter fra Sira Kvina utbygginga gjorde at kommuneøkonomien ble god i årene som fulgte.

Valget i 1975.
Kristelig Folkeparti gjorde et svært godt valg i 1975. Partiet fikk ca. 33 % av stemmene og fikk tre nye mandat i kommunestyret. Partiet gikk fram fra 9 til 12 medlemmer. En av grunnene til det gode valget var nok at Kristelig Folkeparti fikk mange stemmer fra dem som tidligere stemte Venstre. Etter splittelsen av Venstre ble partiet betydelig redusert. Men Kristelig Folkeparti hadde etter min mening også ei veldig sterk valgliste. På mange måter innebar valget i 1975 et generasjonsskifte. Kristelig Folkeparti fikk en gruppe med mange unge folk som hadde etablert seg i Kvinesdal og som var motivert for å utvikle Kvinesdal til en god kommune å bo i. I tillegg til meg selv bestod Kristelig Folkeparti si gruppe av Oddvar Teistedal, Andreas Ågedal, Gunnar Nordhelle, Tønnes T Kvinlaug, Harald Skregelid, Kåre Svindland, Anna O Mygland, Oskar Stakkeland, Otto Lindefjell, Jens Narvestad og Gabriel Hansen.
Høyre gjorde også et godt valg og økte gruppa fra 4 til 7 mandat. Arbeiderpartiet gjorde et katastrofevalg og gikk tilbake fra 12 til 7 representanter. Det skyldtes nok i stor grad fraflyttinga fra Knaben. Arbeiderpartiet hadde mange velgere blant gruvearbeiderne på Knaben. Disse ble borte da gruva ble nedlagt. Kristelig Folkeparti var den store valgvinneren, både som det partiet som hadde klart størst gruppe, og også hadde hatt størst framgang i valget.

Ordfører 1976-1979

Ordfører 1976-1979

Resultatet ble at jeg ble valgt til ordfører for perioden 1976 -1979 på det konstituerende møte den 15.november. Den gang var jeg en av de yngste ordførere i landet. Jeg hadde fylt 31 år noen få dager tidligere. Det er rart å tenke på at det faktisk er 40 år siden.

Gode medarbeidere og sterk vekst.
Årene har gått utrolig fort. Men ennå minnes jeg med glede nære medarbeidere. I 1975 var Berg Biktjørn formannskapssekretær, Gabriel Hansen var kommunekasserer, Odvar Steen Andersen sosialsjef og Ivar Beite skolesjef. Ragnar Moltumyr var herredsagronom, Rolf Øyslebø herredsskogmester og Mathias Rørvik herredsgartner. Kommunen stod foran store utfordringer, ikke minst med tanke på å bygge ut den tekniske infrastrukturen som nytt vannverk, kloakkutbygging og tilrettelegging av boligtomter. Teknisk etat var derfor styrket med Arne Skage som teknisk sjef. Det var også opprettet stilling som kontorsjef. Ulf Engh var kontorsjef da jeg begynte. Han ble senere fylkesrådmann i Vest-Agder. I årene som fulgte ble det mange nye oppgaver for kommunen, og administrasjonen ble jevnlig styrket. Det er med glede jeg ser at Kvinesdal har hatt en fin utvikling disse 40 årene og ønsker Per Sverre Kvinlaug og det nye kommunestyret lykke til i den kommende fireårsperioden.