Bethelship Norwegian Episcopal Methodist Church på 56. street og 4. ave. i Brooklyn.

De fleste nordmenn som kom til Brooklyn, følte seg nok mest knytta til statskirka eller eventuelt bedehuset. Det fantes imidlertid flere norske ikke-lutherske kirker i Brooklyn. Den eneste menigheten i Brooklyn som fremdeles har “Norwegian” i navnet er en metodistkirke. Dette er Bethelship Norwegian Episcopal Methodist Church. Kirka ligger på hjørnet av fårt evne (.4.ave.) og fiftisiks strit (56. street), men blei ikke kalt 56. street kjørkja av en eller annen grunn. Denne menigheten skiller seg ut i forhold til de andre norske menighetene ikke bare fordi den er en metodistmenighet, men også av andre grunner.

Menigheten har beholdt navnet, men det er vel kun navnet som er norsk. Som alle de andre menighetene som fremdeles finnes i dag, har den gått gjennom en prosess, men ulik den for eksempel i 46. street kjørkja der spansk er blitt det nye språket i tillegg til engelsk eller 59. street kjørkja der kinesisk er det nye språket. Les mer…

Etter en 80 dagers skitur hopper Kristin Folsland Olsen ut i det iskalde vannet på Baffin Island. Fotograf: Emma Simonsson. Gjengitt med velvillig tillatelse fra Baffin Babes.

Sist helg var det Nordic Symposium på campus til California Lutheran University her i Sør California. Det er et årlig seminar med et bestemt tema i forbindelse med de nordiske land. Årets tema var nordiske oppdagelsesreisende. Det var interessante foredrag, to flotte konserter, god mat og gamle kjente og nye bekjente. Blant de som kommer er det alltid noen “Brooklyn Norwegians”. Dette året var ikke noe unntak.

Jeg pleier å si at vi som har vokst på i Brooklyn er en egen rase. Folk flest har en formening om hva en typisk amerikaner er. Men det finnes ganske stor forskjell mellom New York og Sør California. Vanligvis forklarer jeg forskjellen på denne måten. Når de i et firma har bestemt seg for å gi noen sparken gjøres dette på to måter. I Sør California blir du kalt inn på kontoret der du får beskjed om: We are providing you with new opportunities. (Vi skal gi deg nye muligheter.) I New York får vedkommende som skal sparkes beskjeden: Get the hell out of here. (Kom deg for helvete ut herfra.) Les mer…

Helene Bakke og Arlene Rutuelo hos Nordic Delicacies i Brooklyn. Foto: Erling Dugan

Bay Ridge var etter 2. verdenkrigen den norske bydelen i Brooklyn. Nordmenn utgjorde inntil 1/3 av befolkningen og satte sitt preg på nabolaget. I dag er dette et svært blanda området der det fremdeles finnes en del nordmenn, men med lite tegn etter noe norsk og den verden jeg vokste opp i. Kjører du imidlertid ned over “tørd evne” (3. ave.) vil du plutselig se et norsk flagg på fortauet. Her ligger den norske delikatessen Nordic Delicacies vegg i vegg med en midtøst “deli”.

Denne delikatessen fantes ikke da jeg vokste opp. Det hadde heller ikke vært aktuelt å dra 25 kvartal for å kjøpe norsk mat på den tida. Jeg vokste opp et halvt kvartal fra “eit evne” (8. ave.), Lapskaus Boulevard, der vi hadde norsk matbutikk omtrent i hvert kvartal nedover. Nordic blei ikke åpne før i 1987 og er i dag omtrent den eneste norske matbutikken i Bay Ridge. Den andre butikken som har en del norske varer, er Mejlender and Mulgannon. Les mer…

Kinesisk klokke fra 1522 i 46. street kjørkja.

Brooklyn kalles “the city of churches” (byen med kirker) på grunn av det store antall kirker. Hvis det skal være navnet på Brooklyn, bør 4. avenue het “the avenue of churches”. Helt fra nord til sør finnes det kirke etter kirke, også i bydelen Sunset Park. De første måneden etter at vi kom til Amerika i 1959 budde vi rett over gata fra en av dem, 46. street kjørkja. Dette var en norsk menighet, men ikke en som jeg kom til å bli med i. Mamma visste nok at hennes søstre i Norge ikke ville være blid hvis de visste at vi var med i en høykirkelig menighet med alter og prestekjole. Det fantes riktignok ikke bedehus i Brooklyn, men 59. street kjørkja var det som lå nærmest.

Det blei likevel en del besøk i nettopp denne menigheten, Trefoldighetskirken (Trinity Church) som den egentlig heter. Kirka blei bygd mellom 1910 og 1917 i neo-gotisk stil med klokketårn i hjørnet mot 46. street og 4. avenue, men uten klokke. Likevel ringte Les mer…

Sol og blå himmel i Thousand Oaks California etter ei uke med pøsregn. Foto: Erling Dugan

Jeg har min egen liturgi når jeg starter dagen. Datamaskinen blir slått på. Jeg leser og svarer på mail, laster ned filer som jeg skal jobbe med, tar en titt på Facebook og setter i gang med oversettelsesoppgaver. Seinere på dagen lurer jeg meg til å titte innom Facebook, leser nyheter fra Norge på Radio Kvinesdal, Agder, NRK, Dagens Næringsliv, VG… mens jeg sitter og oversetter fra engelsk til norsk (levebrødet mitt).

Den siste uka har vært litt annerledes. Plutselig har det kommet blinkende meldinger på dataskjermen. Meldingene er fra et nettsted som forteller om været. Til vanlig kan jeg gå inn på denne nettsida hele året å se at det blir en ny dag med sol og temperaturer på mellom 15 og 25 varmegrader her i sunny California. Nå har det vært stormvarsler i ei hel uke. Pøsregn, sterk vind, store bølger, tornadoer. Tornado er noe de har i Midtvesten, ikke her i California! Når folk fra andre steder i USA lurer på hvordan folk kan bu i California Les mer…

Rundt "kårneren" fra "fift evne". Foto: Erling Dugan

Det å flytte til Brooklyn som unge var ikke det samme som å komme som voksen. De voksne kunne velge å leve i en “ghetto” med norske familiemedlemmer, venner, butikker, menigheter, barer, foreninger, arbeidskollegaer osv. Jeg som unge, måtte forholde meg til to svært forskjellige kulturer, både den norske og den amerikanske. Men “apartmenthuset” i 49. street var et lite stykke Norge.

Blokka på fire etasjer hadde 8 leiligheter der det budde nordmenn i fire av dem. Jeg har forsøkt å huske hvem som budde i de andre leilighetene, men må innrømme at jeg ikke har peiling. Herr og fru Nesheim budde i den andre leiligheten i første etasje. Jeg veit ikke hvorfor vi kalte dem herr og fru istedenfor Reinert og Borghild. De skulle nesten tru de var østlendinger, men de kom fra Tysvær utenfor Haugesund. Reinert jobba på en taubåt og Borghild var heimeværende husmor. Les mer…

Hannah-Karina Dugan og presidenten ved Cal Lutheran, Chris Kimball, da hun blei tatt opp som medlem av National Honor Society in Psychology. Foto: Erling Dugan

Dattera mi, Hannah-Karina, har akkurat reist tilbake på skole etter juleferien. Hun fikk oppleve jødisk hannuka med sefardisk feiring. De sefardiske jødene er etterkommerne av jødene i Spania som i 1492 fikk valget mellom å omvendes og døpes, henrettes eller flykte. Noen få år seinere skjedde det samme i Portugal. Mange flyktet til Nord-Afrika, østover mot Tyrkia og Hellas og til Nord- og Sør-Amerika. Dette var en fest med foredrag om sefardene, musikk og sang på ladino, språket til disse jødene som ligner på spansk og sjølsagt mat. Julafta var det norsk jul med pinnekjøtt, juleribbe og moltekrem. Juledagen var det amerikansk jul med kalkun, stuffing og annet tilbehør, men norsk riskrem med ferske knuste jordbær til dessert. Jordbærene kom fra området her i det vestlige Ventura County (California). Med middelhavstype klima har vi jordbærsesong hele året. Det som er merkelig er at plantene kastes etter én avling og nye planter plantes. Dette skjer flere ganger i løpet av året. Midt i mai måned er det stor jordbærfestival i nabobyen Oxnard. Det finnes fremdeles Les mer…

Apartmenthusa i 49. street Foto: Erling Dugan

Å flytte fra Kvinesdal til Brooklyn var som å flytte til en annen verden. Til tross for at vi hadde budd midt i sentrum i en “village” som het Nese’, hadde vi utedo og lørdagsvasken foregikk i en balje på kjøkkenet der vannet måtte varmes opp på komfyren. Hovedgata i 1959 var fremdeles bare grus. Nå var det storbyen Brooklyn med hus og blokker i alle retninger stedet vi skulle bu. Brooklyn var fram til 1898 egen by. Med ca. 2,5 millioner innbygger ville Brooklyn vært USAs fjerde største by hvis den blei skilt ut fra New York.

Etter en måned i en “studio apartment” skulle vi flytte inn i en “årntli apartment” i 49. street. Gata mellom fift (5. ave) og sikst (6.ave.) evne bestod av fire etasjers “apartmenthus” med unntak av helt nede mot fift der det fantes et helsesenter som nylig hadde blitt bygget. På begge sidene rett “opp forbi fift” fantes det en barberer. Her var det å sitte og vente i det som føltes Les mer…

Grautfesten i 59. street kjørkja 1964. Foto: Ivar Tønnessen

Da jeg var gutt gikk vi ikke i “kjørkja” verken julafta eller juledagen, men likevel var dette den store menighetshøgtida. Vandringa gikk fra juletrefest til juletrefest. Som guttunge blei det å sammenligne det viktigste, maten og underholdninga.

Det hele begynte egentlig med en fest som ikke var juletrefest. Dette var grautfesten i 59. street kjørkja før jul. Her var det graut, frukt, nøtter, underholdning og en kort andakt. Grauten blei laga på kjøkkenet i ei gigantisk gryte helt til året da den statistisk unnværlige katastrofen skjedde. Det var “skåve” i bunnen på gryta, risgrauten var brent. Deretter blei det til at konene lagde graut heime og grautporsjonene blei slått sammen og varma opp. Underholdningsinnslaget jeg husker best er året da Reidar Senum fikk tilbake juletreet fra forrige år. Andre hadde gått og tatt treet hans etter at han kasta det ut, og han fikk det tilbake på neste grautfest slik at han skulle slippe å bruke penger på nytt tre. Les mer…

Jul i Brooklyn Heights. Bilde tatt søndag den 20. desember da det kom ca. 1 fot (12 tommer) med snø Foto: Lois Berseth Hedlund

“Heima sjå åkke” var “jol” den store fjotlandske høgtida. Det var juletradisjonene til mamma som blei formidla videre. “Heima hos” pappa i Bakkan (Gjemlestad) blei det ikke feira jul og derfor fantes det ingen juletradisjoner der i huset.

Bestemor i Bakkan hadde noen favorittvers som finnes hos profeten Jeremias, kapittel 10 vers 3 og 4: “For folkenes skikker er tomhet, de feller et tre i skogen, og treskjæreren lager det til med øksen; med sølv og gull pryder de det; med spiker og hammer fester de det, så det ikke skal falle.” Derfor blei jula regna som en hedensk fest og ikke noe som burde feires. På sine gamle dager mildna bestemor i forbindelse med slike forbud som mot kortstokk, radio, TV og det kom adventsstjerne i vinduet og julepynt som barnebarna hadde laga på skolen, fikk hedersplass i stova. Men bestemor og bestefar gikk aldri så langt som å få juletre, der gikk grensa. Les mer…