Schnapps glass & flaske

Du som går og venter på svineinfluensaen kan også forberede deg på potetinfluensaen. Den kommer hvert år – nå rett før jul. Vi vet at den slår ut i full mondur på denne årstiden med de vante symptomene. Men vi gjør lite for å unngå smittefaren. Ingen vaksine eller små rosa piller for unngå den ubehagelige, litt kvalmende følelsen som vi vet kommer – hvert år. Det merkelige er at disse basillene (i flytende væskeform) sniker seg inn i kroppen i et meget behagelig og festlig tempo. Så kommer symptomene. Det begynner med en litt nummen tunge, beveger seg opp til hjernemassen mellom ørene som prøver å styre alle kroppsbevegelsene etter beste evne, men som nå ikke klarer å utføre sine forventede funksjoner lenger. Bena har ikke det samme solide fotfeste, og stemmebåndet trenger mer kraft enn vanlig for å få ut de uforståelige ordene. Hodet faller også litt fremover grunnet en svakere nakkemuskel. Ubehagelig og skremmende som dette kan virke, er det allikevel mange som med stor fornøyelse og klart hode jakter på denne potetsykdommen.

Potetinfluensaen varer heldigvis ikke en hel uke. En dag hos noen, og bare noen sjelvende timer hos andre.

Neida, potetene er ikke farligere, eller sunnere nå enn resten av året. Smakfulle råvarer som nytes daglig i de fleste friske norske hjem.

Og spesielt til denne årstiden hvor tonnevis med festlige “jorpler” ender opp som flytende nytelse i små akevittglass. Til stor hjelp med å fordøye den feite ribba. Deilig, deilig, men farlig, farlig.

Godt julebord… med eller uten flytende poteter.

Nyåpnet tunell Kvinesdal - Farsund Foto: Jan Kåre Rafoss

Pendlerturen fra Farsund til Fjotlandsgata er blitt mindre kreativ takket være den nye tunellen. De smale svingene i vintermørket som bidrar til mental gjennomgang av utfordringer og idéutfoldelse har desverre blitt erstattet av en flott og kjedelig veistrekning. Hyggelig for mange som bare skal fort frem, men å miste verdifulle syv minutter i en konsentrert tankeprosess er ganske frustrerende.

Selvfølgelig er det mulig å kjøre den gamle svingete strekningen, men uten faren for å treffe en alt for stor skolebuss eller den gamle Ford Escort’en med fryktelig dårlig tid hver morgen blir ikke utfordringen den samme.
Inntil jeg kommer i en ny rutine og starter avreisen syv minutter senere, har den større kaffekoppen på jobben fått i oppgave å holde hjernecellene i trim før dagens økt med spennende oppgaver braker løs. Og gleden av å oppholde seg syv minutter lenger i Kvinesdal er verdt alle budsjettsprekkene det kostet å få ferdig den flotte tunellen