Archive for the ‘Utvandret kvindøl’ Category

Flyttet hjem igjen til Kvinesdal etter 60 år

Han flyttet fra et loft på Rafoss i 1953 og bodde hele barndommen i Brooklyn. Med unntak av noen få år i Telemark har han bodd mesteparten av sitt voksne liv i California. Nå 60 år etter har utvandret kvindøl Erling Dugan flyttet tilbake til sin kjæreste hjembygd Kvinesdal.

Les mer…

Eksplodere og død

Julen i Brooklyn hadde sine bestemte deler der den første som kom var den kommersielle delen. Julen i butikkene begynte etter Thanksgiving i slutten av november. Nå kryper den stadig nærmere sommer. Kanskje til slutt kan de synge sangen om at julen ikke varer til Påske, men begynner ved påsketider. Butikkene blei pynta til jul […]

Les mer…

Skjegg er norsk

Jeg hadde mange venner i oppveksten i Brooklyn som hadde norske foreldre. Heimen hos noen av dem var det slik at norsk blei brukt. Det er kanskje feil å kalle det norsk. Norsken inneholdt ord som “garbiss”, “striten”, “subbveien” og “trunken”. Hos andre var foreldrene innstilt på å bli “amerikanere” og alt skulle foregå på […]

Les mer…

“Sot i øyet”

Så var det slutt på “Soot in the Eye.” Som unger i Brooklyn lydde “Syttende mai” som de engelse ordene for “sot i øyet.” Jeg var tilbake i New York ei veke for å feire og skulle bu hos Myrna Fredriksen Scott og Tom i bydelen Staten Island. Jeg og Myrna vokste opp sammen i […]

Les mer…

Negler, ører og lommetørkle

Jeg var fem, vi skulle flytte fra Kvinesdal til Brooklyn, jeg snakka bare kvinesdalsk. Vi budde i Nese’ og nå venta storbyen på oss. Vi flytta i mars og jeg skulle begynne i førsteklasse i september. Jeg var fylt med en spenning og redsel. Det blei ikke å lære engelsk fra første stund. Heime i […]

Les mer…

Frykten er borte

Det hele begynte i 1922 på garden Netland i Fjotland. Sistemann, mor mi, blei født. De eldre søskene var alle oppkalt etter andre slektninger. Derfor spurte mamma sin far hvem hun var oppkalt etter og fikk vite at hun var oppkalt etter ei gammel jente borte i Eiken som heit Astrid. Tida på Netland blei […]

Les mer…

Mye mer storslått enn Norge

De fleste som har bodd i Brooklyn, kjenner til pastor Per W. Larsen som var pastor i 59th Street kirken i mange år og etter at han ble pensjonist var han norsk pastor i 46th Street kirken fram til 2001. Her skriver hans datter, Grace, om hennes opplevelser i forbindelse med jul i Brooklyn. Mye […]

Les mer…

Much Grander Scale Than Norway

Celebrating Christmas in Brooklyn was quite different from our Christmases in Norway. Our first Christmas in Brooklyn was in 1964. My family, consisting of mom Josse, dad Per, sister Wenche (7), baby brother Per Rune and myself (10), had just arrived on the Oslofjord at the end of October. In Norway, the preparations for Christmas […]

Les mer…

Menighetsvandring på juletrefester

Da jeg vokste opp i Brooklyn var det mange som dro på gudtjeneste på julafta. Men vi var ikke blant dem. Det var liksom ikke plass i programmet til det. Graut midt på dagen, middag med pinnekjøtt og moltekrem til dessert, oppvasken etterpå og alle presangene, ga ikke plass til noe kirkebesøk. Likevel blei det […]

Les mer…

Making the Rounds with “Juletrefester”

When I was growing up in Brooklyn a lot of people would go to a church service on Christmas Eve. But we were not among those who did. There really wasn’t room in the schedule for that. Rice porridge in the middle of the day, pinnekjøtt (dried, salt lamb) for dinner and moltekrem (whipped cream […]

Les mer…

Å vokse opp som “annerledes” nordmann i Brooklyn

Da jeg vokste opp i Bensonhurst, Brooklyn, og ikke Bay Ridge, visste jeg at vår familie var “annerledes” enn resten av nabolaget. For det første var vi IKKE italienere. På 50- og 60-tallet bestod Bensonhurst hovedsakelig av katolske italienere. Alle ungene i nabolaget hadde mørkt hår og brune øyne – som nordmenn stakk vi ut […]

Les mer…

Growing up “different” as a Brooklyn Norwegian

As a kid growing up in Bensonhurst, Brooklyn, I knew our family was “different” from the rest of the neighborhood. For one, we were NOT Italian. Bensonhurst was predominantly Italian-Catholic back in the 50s and 60s. All the kids in the neighborhood had dark hair and brown eyes – as Norwegian kids, we stuck out […]

Les mer…