Stoughton High School Norwegian Dancers fra Wisconsin.

Bilen var ferdigpakka, vi skulle på langtur. Det var ikke vanlig med en to ukers ferietur. Pappa jobba seks dager i uka og de lengste feriene var turer “heim” til Norge. Ellers blei det til at mamma og jeg dro på landet om sommeren, og pappa kom opp i helga. Men denne gangen skulle vi dra til Midtvesten for å besøke familie. Det skulle bli en lang tur og Alice Abrahamsen blei “leid inn” om ekstra sjåfør. Alice var bestevenninna til mamma og kom fra Homeland i Lyngdal.

Turen gikk gjennom New Jersey og videre til Pennsylvania. Her skulle vi overnatte. Utrulig, men sant, blei det et motell med badebasseng. Ikke nok med det, men jeg fikk gå i bassenget kort tid etter middag. Heldigvis døde jeg ikke av kramper. Så gikk turen videre på den flotte motorveien gjennom Pennsylvania, Ohio, Indiana, og så i Illinois skulle vi stoppe i Fox River. Les mer…

Foto: Boka Kon-Tiki av Thor Heyerdahl

Så blei det å dra på Nordic Spirit Symposium i år også. Dette er ei helg med foredrag og musikk fra de nordiske landa ved California Lutheran University her i Thousand Oaks, California. Årets tema var andre del av fjorårets, Nordiske oppdagelsesreisende.

Den første vi fikk høre om var Thor Heyerdahl. Han er nok en av de meste kjente nordmenn her i USA. Donald Ryan som Donald var faktisk Thors “høyre mann” de siste sju åra av hans liv, fortelle om Thor. Ryan er en kjent arkeolog som har brukt mye tid på utgravinger i Egypt Les mer…

Alt er stort i Amerika, også eplepaien som de amish kvinnene har laga. Fotograf: Erling Dugan

Det var en stor begivenhet hver gang vi skulle dra på tur i helga. Pappa var “flåorlegger” og la parkettgolv for en jødisk “bås” på Long Island fem dager uka. Men lørdag var ikke fridag. Dette var dagen da han tok ekstrajobber, og søndag var eneste fridag. Denne spesielle helga skulle ha ta fri på lørdag, og vi skulle dra til Pennsylvania.

Foreldrene mine hadde bestemt at når vi skulle dra på helgetur skulle vi ikke være like dumme som alle andre og dra på fredagskveld fra Brooklyn. Det betydde å sitte i stampetrafikk i timesvis. Istedet stod vi opp “i hæråda” lørdagsmorgen. Jeg blei dradd ut av senga rundt kl. 3 med avreise rundt kl. 4. Dermed skulle vi være framme i Pennsylvania ved frokosttider. Vi hadde to steder vi skulle til, Hershey og Kutztown.

Pennsylvania var en av de opprinnelig 13 koloniene og har mange kjente, historiske steder. Valley Forge Les mer…

Kirkesalen i 59. street kjørkja. Fotograf: Erling Dugan

I oppveksten fantes det to skoler, public school og søndagsskole. Søndagsskolen blei tatt minst like alvorlig av både Gud og meg som vanlig skole. Jeg begynte tidlig som fireåring på søndagsskole og gikk helt til jeg var ferdig high school (videregående).

Det hele begynte før vi dro til Amerika i 1959 og vi budde på Liknes og turen gikk til Fjotlandsgata for å gå på Liknes Søndagsskule. Jeg må innrømme at jeg ikke husker noe av det som jeg lærte der, men har et englekort som bevis på at jeg gikk der. Det jeg husker er den gangen da jeg kom til lukka dører og fikk beskjed om at det søndagsskolebarna skulle delta på gudstjeneste i kirka. Jeg spaserte bort dit, og jeg trur faktisk det var første gang jeg hadde vært i kirka siden jeg blei døpt der i juni 1953. Jeg satte meg stille ned, og etter ei stund fant jeg ut at dette var ikke noe for meg og lurte meg ut og dro heim. Les mer…

Liberty Island til venstre, Ellis Island i midten og Jersey City, New Jersey til høyre. Fotograf: Erling Dugan

Jeg vokste opp med to språk i Brooklyn, norsk og engelsk. Nei, det er vel ikke helt riktig å si det så enkelt. Det er vel riktigere å si at jeg vokste opp med Brooklyn-engelsk og Brooklyn-norsk. Disse to språkene er unike på hver sin måte. Les mer…

In front from the left: no.1 Olav Johannesen, no. 2 Leilani Strommen, no.3 Elsie Johannsesen, no.4 Paul Strommen. In the back from the left: no.1 Sigrid Andresen, no.2 Tom Andresen, no.3 Elizabeth Aarstad, no.4 Grace Strommen Zeno, no.5 Joyce (Johannesen) Lighari, no.6 Eric Strommen, no.7 Leif Strommen.

I asked Joyce Ann (Johannesen) Lighari to write a story about Christmas growing up in Brooklyn as the youngest of three siblings. She currently lives in South Dakota with her husband. She is an ordained minister and is the mother of eight and the grandmother of 12.

I have many Christmas stories. I imagine everyone over the age of ten has at least a few Christmas stories. I always thought of myself as a bit of Christmas child. No, my birthday isn’t in December or near Christmas. My birthday comes in early November. So why am I a Christmas child?

From what I understand, I was “unexpected.”  My father was already in his 50’s and my mother, 19 years younger than my dad was in her early 30’s. They had decided ten years before that their family was complete.

God evidently had something else in mind.  I came along.

Our family traditions were all Norwegian. Christmas Eve was the start of Christmas in our Norwegian neighborhood in Brooklyn. We put up our tree and had our presents all on Christmas Eve.  We were still singing around a Christmas tree well into January. Les mer…

Foran fra venstre: nr. 1 Olav Johannesen, nr. 2 Leilani Strommen, nr. 3 Elsie Johannsesen, nr. 4 Paul Strommen. Bak fra venstre: nr. 1 Sigrid Andresen, nr. 2 Tom Andresen, nr. 3 Elizabeth Aarstad, nr. 4 Grace Strommen Zeno, nr. 5 Joyce (Johannesen) Lighari, nr. 6 Eric Strommen, nr. 7Leif Strommen.

Jeg ba Joyce Ann (Johannesen) Lighari å dele noe om jul i Brooklyn som yngst av tre søsken. For tida bor hun i Sør Dakota sammen med sin mann. Hun er pastor og mor til åtte og bestemor til 12.

Jeg har mange fortellinger fra julen. Jeg regner med at alle som er minst 10 år gammel, har en del julefortellinger. Jeg har alltid regnet meg selv som litt julebarn. Nei, jeg er ikke født i desember eller i nærheten av julen. Bursdagen min er tidlig i november. Hvorfor regner jeg meg som julebarn?

Etter det jeg har forstått var jeg “uventet”.  Far min var allerede i 50-års alderen og mor mi som var 19 år yngre, var i 30 års alderen. Ti år tidligere hadde de bestemt at familien var komplett.

Gud hadde opplagt andre tanker. Jeg ble født.

Våre familietradisjoner var alle norske. Julaften var begynnelsen på julen i vår norske nabolag i Brooklyn. Vi satte opp treet og hadde alle vår gaver på julaften. Vi gikk rundt juletreet og sang julesanger til langt ut i januar.

Juledagsmorgen skulle vi i kirken. Vi fikk på oss finstansen og spaserte til kirken. Det var akkurat som søndag uten søndagskole. Les mer…

Christmas Eve 1995 at the home of Tomine and Uno. In front from the left, no.2 Sonja Hedlund, no.3 Lynn Gullestad Second row from the left, no. 4 ?? Rødland, no.5 Karen (Rødland) Haugland, no.6 Simon Gullestad, no.7 Jonas Oudalstøl, no.8 Emma (Steinsland) Gullestad. In the back from the left, no.1 Uno Hedlund, no.3 Tomine (Oudalstøl) Hedlund, no.4 Selmer Haugland, no.9 Trygve Haugland.

Tomine (Oudalstøl) Hedlund was my grandfather’s first cousin and during my years growing up in Brooklyn we were invited countless time to Tomine and Uno’s home to experience her enormous hospitality. I will thrilled when her daughter-in-law Lois, mentioned writing about Christmas at the Hedlunds. Here is her story.

I grew up in a Norwegian American family and was part of Bethelship Norwegian Methodist Church in Brooklyn. Christmas Eve meant a good dinner with family, going to bed early so I could get up early to see what Santa had brought me and then going to Church Christmas morning, followed by another “Sunday dinner” with the family. Rather quiet compared to Christmas Eve at the home of Tomine and Uno Hedlund. Tomine was Norwegian and came from Kvinesdal and Uno was Swedish.

My introduction to the extensive preparations for Christmas there began shortly after Thanksgiving, the first year I was married to Carl. Coming home from work one evening, I opened the door to Tomine and Uno’s home and was greeted by a strong odor, one which I had NEVER smelled! I didn’t know what it was and was almost frightened by it. When I came in the house, I was greeted by Carl and Tomine both working in the kitchen. When I questioned what the smell was, I was told they were making “head cheese” – the first of many preparations for Christmas Eve at Hedlund House! Les mer…

Julaften 1995 hos Tomine og Uno. Foran fra venstre, nr.2 Sonja Hedlund, nr.3 Lynn Gullestad. Andre rekke fra venstre, nr. 4 ?? Rødland, nr.5 Karen (Rødland) Haugland, nr.6 Simon Gullestad, nr.7 Jonas Oudalstøl, nr.8 Emma (Steinsland) Gullestad. Bak fra venstre, nr.1 Uno Hedlund, nr.3 Tomine (Oudalstøl) Hedlund, nr.4 Selmer Haugland, nr.9 Trygve Haugland.

Tomine Hedlund var søskenbarnet til bestefar min, Elias Dugan. Tomines mor kom fra Dugan, og Tomine tilhørte den store Oudalstølsslekta. Hun var blant annet tante til presten Simon Johan Egeland. Da jeg vokste opp var vi ofte invitert Til Brooklyn Heights for å oppleve Tomines store gjesfrihet. Jeg ble glad da hennes svigerdatter, Lois, nevnte at hun kunne tenkte å skrive om julaften hos familien Hedlund. Hun forteller:

Jeg vokste opp i et norskamerkansk hjem, og vi gikk i den norske metodistmenigheten Bethelship. Julaften hos oss var en god middag sammen som familie. Vi la oss tidlig slik at vi kunne stå opp tidlig på juledagen for å se hva julenissen hadde brakt med seg. Deretter gikk vi i kirken på gudstjeneste, og etterpå var det “søndagsmiddag” sammen som familie. Ganske stilt og rolig i forhold til julaften hos Tomine og Uno Hedlund. Tomine var norsk og Uno var svensk.

Jeg glemmer ikke første året da jeg var gift med Carl. Jeg kom hjem fra jobb en kveld mot slutten av november. Jeg åpnet døra til leiligheten og ble ønsket velkommen av en sterk lukt. En lukt jeg ALDRI før hadde kjent! Jeg ante ikke var det var og jeg ble litt redd. Da jeg kom inn, fikk jeg se at både Carl og Tomine holdt på med ett eller annet på kjøkken. Jeg spurte hva som luktet. Jeg fikk som svar at de holdt på å lage “head cheese” (sylte). Dette var det første som skulle tilberedes til jul i Hedlund-hjemmet! Les mer…

Utvandrer spalten til Erling Dugan også på engelsk. Foto: Stanley Kvinlaug

Vår utvandra spaltist Erling Dugan har fått overraskende mange henvendelser fra utvandrere som leser spalten hans. Men leserne bruker Google Translator fordi de ikke leser norsk, eller fordi de strever med å forstå norsk, fordi norskkunnskapene er begrenset. - Jeg har bedt tre forskjellige personer som vokste opp i Brooklyn Les mer…