Meg og Obeyah mellom sanddynene

Mandag 05.12.11: Norge har to norske hester i Abu Dhabi nå, klare for VM. Jeg tok fly søndag ettermiddag fra sola sammen med det teamet til den andre hesten. Mamma, pappa og eigeren til Farwa(andre norske hesten) kjørte hestene ned til nederland. Tidlig mandag morgen landet flyet i Dubai, og det var bare å få skrevet ut bilene vi hadde leid og kjøre til Abu Dhabi Les mer…

Klar for ny kamp i Lillehammer

Nå er det klart for ny norgescup i skiskyting. Denne gangen er det på gamle OL stadion fra 1994 på Lillehammer. Distansene er fellestart (15km), sprint(10km) og Mix-stafett. Det er meldt fine forhold med litt snødryss i lufta. Den siste tiden har gått litt trått for meg. Romjulstreningen bare preg av mye alternativ trening. Med kortere økter, litt fysioterapi o.l for å få orden på formen.

Det store problemet er at beinene har vært litt overbelastet av trening. Dette har satt seg i muskulaturen, og det har tatt tid å få orden på dette. Etter nyttår var jeg mye bedre i beinene, da kunne jeg trene litt hyppigere og lengre økter. Jeg merket veldig godt at jeg ikke hadde hatt noen skikklige hardøkter skøyting før eg stilte til start på norgescuprunden på Simostranda. Les mer…

Trening i Arguineguin

Den 11.11.11 ble jeg tildelt kultur-stipend fra Kvinesdal kommune, det vil jeg takke så mye for! Det kommer godt med, nå som jeg reiser ned til Portugal på treningsleir i både vinterferien og påskeferien.

Siden det siste løpet i August så slet jeg med en skade i hamstringen, denne kjente jeg helt fram til slutten av November. I denne perioden ble det veldig lite løping, og de få turene jeg løp var rolige.
Etter at skaden ble bedre og helt fram til nå, har jeg trent mye og veldig bra. Treningsmengden har økt til 8 økter per uke, og dette utgjør ca. 75 km i uka. I Romjula var vi på ferie på Gran Canaria, denne perioden brukte meg og pappa til og få en god treningsuke, vi trente to økter til dagen i fantastiske forhold. Les mer…

2. - 5. klasse på Røynestad skule ca. 1967-68. Foto: John Steven Sandal

Med tanke på at Røynestad skule snart er historie som bygg er det en passende anledning til å mimre om gamle dager. Bildet er tatt utenfor Røynestad skule, sannsynligvis i 1967 eller 68. Litt usikker på årstall men bilde over er av 2. – 5. klasse. Bilde nederst av andre og tredje klasse er tatt i samme tidsrommet og skulestyrer den gang var Kristian Heggland. Les mer…

Fredag 3. februar har den norske filmen INN I MØRKET av Thomas Wangsmo Norgespremiere på Kvinesdal Kino. Daniel Henriksbø som tragisk omkom i forbindelse med filmopptak 27. november i fjor, har vært produsent for denne filmen. I den anledning vil Kvinesdal Kino ha en festpremiere fredag 3. februar Les mer…

Gode skiforhold i Skaren. Illustrasjonsbilde

Knaben Idrettslag har idag kjørt opp skiløyper i Skaren. Det meldes om kjempeforhold. Prepareringen vil fortsette så lenge forholdene tillater det og skiløypa i Årli vil bli preparert så fort det kommer nok snø.

Trond Eide viser hvordan det umulige er mulig gjennom ekteparets utallige restaureringsprosjekter. Foto: JKR

Tema for seminaret på Utsikten hotell 19. januar var «Å leve for, av og i gamle hus». Det viste seg at dette var noe mange holdt på med, både håndverkere og «amatører». 70 personer fra hele Lister og fra Lund, Konsmo og Sveindal møtte opp og fikk en lærerik kveld. Arkitektparet Eide&Egeland bor i Trondheim  og har gamle hus som levevei. Les mer…

My grandmother Bolette Netland on her 80th birthday with her daughters. From the left: Bertha Tonstad, Asgerd Mygland, Borghild Torkildsen, Olga Lindeland, Astrid Dugan. In the front next to Bolette: Agnes Veggeland.

The year was 1964. We had been living in Brooklyn for 5 years and were going back to Norway for the first time. We were going back for three whole months. My grandmother Bolette who had been sick her whole life, was going to be 80 and everyone knew she would be dying any day now. (She lived until 94.) Going back wasn’t going to be a problem, or so I thought, because my parents had made sure we spoke Norwegian at home.

We took the ship, Bergensfjord. I was sick as a dog the whole time and kept asking God to get me out of my misery. But my prayer wasn’t answered and 8 days later we arrived in Kristiansand. One of the reasons we went by ship was so that my dad could bring his “Pløymut” and have a car while we were in Norway. Les mer…

Bestemor Bolette Netland på sin 80-årsdag med sine døtre. Fra venstre: Bertha Tonstad, Asgerd Mygland, Borghild Torkildsen, Olga Lindeland, Astrid Dugan. Foran til høyre for Bolette: Agnes Veggeland.

Året var 1964. Vi hadde budd i Brooklyn i 5 år, og nå skulle vi tilbake til Norge for første gang. Vi skulle være der i tre måneder. Bestemor mi, Bolette, som hadde vært sjuk hele livet, skulle fylle 80 år og alle visste at hun snart kom til å dø. (Hun levde til hun var 94.) Det skulle ikke bli et problem å dra “heim te” Norge. Min foreldre hadde vært veldig påpasselige med at vi snakka norsk heime.

Vi dro med Bergensfjord. Jeg var så sjuk at jeg trygla og ba Gud om å gjøre det slutt. Men den bønna fikk jeg ikke svar på, og 8 dager seinere var vi framme i Kristiansand. En av grunnen til at vi dro med båt var for at pappa skulle kunne ta med seg “Pløymuten” og ha bil mens vi var i Norge. “Trunken” var fylt med ferskenhermetikk og tyggis. I Norge var det tilfeller der bilen vare breiere enn vegen. Da vi kjørte opp til Heddan i Hægebostad trudde jeg at hjulene var i grøfta på begge sidene. Da vi var på besøk hos tante Borghild og onkel Stein i Flekkefjord, ba søskenbarnet mitt Ole Z pappa å kjøre ned til byen for at kammeratene hans skulle se han i bilen. Han ba om to runder i tilfelle alle ikke så han første gang. Les mer…