Foto: Gruppa Brooklyn Norwegians på facebook

Jeg starta ei ny gruppe på facebook for én måned siden, og responsen har vært enorm.. Gruppa heter Brooklyn Norwegians og er beregna på folk som har vokst opp eller budd i Brooklyn. Samtalene har vært livlige og det er utrulig å se hvor mye vi har felles både når det gjelder opplevelser, men også felles kjente. Og emnene har være svært varierte.

Det som kommer fram en god del er problemet med å være amerikanere ute, mens sørlands-kristendommen levde videre hjemme. På skolen skulle vi lære å danse, men flere av oss hadde brev fra presten om at vår menighet ikke tillot at vi skulle danse, og vi måtte sitte å se de andre danse. Denne importerte “bedehus-kristendom” blei oppfatta som ei sekt av andre. De samme gjaldt bruken av sminker. Joyce fortalte om en episode i 3. klasse. Foreldrene var invitert til en opptreden og frøken hadde bruke leppestift på Joyce Les mer…

Many years ago, Tomine Oudalstøl Hedlund used cross country skis to go from Oudalstol to Liknes for her confirmation class. Now we do the same in Brooklyn.

Lois Berseth Hedlund har sendt oss noen fine bilder fra Brooklyn og vinterens snøkaos i striten deira. Vi regner med at engelskspråket i bygda er over gjennomsnittet og har derfor ikke oversatt til norsk: Les mer…

Kirkesalen i 59. street kjørkja. Fotograf: Erling Dugan

I oppveksten fantes det to skoler, public school og søndagsskole. Søndagsskolen blei tatt minst like alvorlig av både Gud og meg som vanlig skole. Jeg begynte tidlig som fireåring på søndagsskole og gikk helt til jeg var ferdig high school (videregående).

Det hele begynte før vi dro til Amerika i 1959 og vi budde på Liknes og turen gikk til Fjotlandsgata for å gå på Liknes Søndagsskule. Jeg må innrømme at jeg ikke husker noe av det som jeg lærte der, men har et englekort som bevis på at jeg gikk der. Det jeg husker er den gangen da jeg kom til lukka dører og fikk beskjed om at det søndagsskolebarna skulle delta på gudstjeneste i kirka. Jeg spaserte bort dit, og jeg trur faktisk det var første gang jeg hadde vært i kirka siden jeg blei døpt der i juni 1953. Jeg satte meg stille ned, og etter ei stund fant jeg ut at dette var ikke noe for meg og lurte meg ut og dro heim. Les mer…

Liberty Island til venstre, Ellis Island i midten og Jersey City, New Jersey til høyre. Fotograf: Erling Dugan

Jeg vokste opp med to språk i Brooklyn, norsk og engelsk. Nei, det er vel ikke helt riktig å si det så enkelt. Det er vel riktigere å si at jeg vokste opp med Brooklyn-engelsk og Brooklyn-norsk. Disse to språkene er unike på hver sin måte. Les mer…

Stavangerfjord

Året var 1964, jeg var 10 år gammel og vi skulle dra til Norge for første gang etter fem år i USA. Det hadde sin spesielle årsak at vi skulle dra nettopp nå med Norwegian American Line (NAL) sitt skip Bergensfjord.

Dette var ikke første gang jeg så en stor amerikabåt. Etter to år i Amerika skulle pappa komme “heim mæ julebåden”. Han skulle komme med Stavangerfjord som var et eldre skip fra 1918 og som var i bruk helt fram til 1964 da det blei solgt som skrap. Skipet blei tatt av tyskerne i Oslo i 1940 og blei brukt for å frakte tyske soldater under krigen. Etter krigen var det tilbake med å frakte passasjerer mellom New York og Norge. “Julebåden” var framme i Norge litt før jul og var en svært populær tur med julestemning ombord. I tillegg var januar og februar en periode med mindre husbygging rundt New York og et lurt tidspunkt for “flårleggere” og andre snekkere å dra “heim” Les mer…

Det tibetanske Taershi-klosteret og en av munkene fra den Gule-sekta. Fotograf: Erling Dugan

Hvem er det som bur i Kina? Kinesere, sjølsagt. Men det som mange ikke veit er at det finnes 55 minoritetsgrupper i Kina som er anerkjent av myndighetene og som teller flere enn 123 millioner eller 9 % av landets befolkning. Blant disse gruppene finner vi tibetanerne (ca. 4,7 millioner) som har sitt eget språk og Hui-folket (ca. 9 millioner) som ikke har det. Det som først og fremst skiller Hui-folket ut er at de er muslimer. Disse to gruppene utgjør en stor del av befolkningen i byen Xining og de omkringliggende områdene. Dette var med på å gjøre det spennende å besøke netttopp denne delen av Kina.

Byens muslimske befolkning bur hovedsakelig i den vestlige delen av byen og der finnes Dongguan-moskeen. Første moské blei bygget allerede i 1380. Sjølve moskeen har plass til flere enn 3000, men på festdager fylles gårdsplassen og de omkringliggende områdene med titusener av menn som kommer for å be. Sjølve bygningene er Les mer…

Jeg visste at når vi flytta til Amerika måtte jeg lære et nytt språk.  Jeg trudde det skulle holde med å lære ett språk, men slik var det ikke. Jeg begynte i førsteklasse og havna i en klasse med alle de dumme elevene (dvs. innvandrerbarn som ikke snakka engelsk). Vi var sjølsagt dumme som ikke kunne språket. Barn født her i landet hadde ikke noen problemer, hvorfor skulle vi? Les mer…