Bilde utlånt av Øystein Øysæd. Digitalisert og retusjert: JKR

Nytt bilde, fra en litt mer sjelden vinkel, av Liknes sentrum en gang rundt år 1920(?) utlånt fra Øystein Øysæd. Vi er ute etter om noen vet nøyaktig hvilket år bildet er tatt. Legg igjen en kommentar om du har noen opplysninger. Vi hadde et lignende bilde fra en annen vinkel i 2010 du kan lese om her!

Under Veifesten loddet Kvinesdal kommune ut en gratis tomt. Synnøve Røynestad (ca 3 minutt ut i video) var den lykkelige vinner av en tomt til en verdi av hele 400.000,- kroner. – Over 2000 personer hadde skrevet seg på i loddbøkene og det er jo ganske fantastisk, sa konferansier og tidligere ordfører i Kvinesdal kommune, Anders Mathias Larsen fra Feda. Odd Omland trakk ut den heldige vinneren som må bygge hus på tomten innen 2013. Tomt kan velges på Kvinlog, Breilia, Lindlandsbakken, Refsti eller Øyebergan.
- jeg  hadde ikke tenkt å vinne og sa just at det er det så liden sjans at det er ikke noe å tenke på, sa Synnøve på scenen etter trekningen. – Kå ti har du tenkt å bygga spør Anders Mathias: Nei det er har jeg ikke tenkt på, men det blir nok på Feda svarer Synnøve.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=giw6fn9HODY&hd=1[/youtube]

Odd Omland taler om Prosjekt 2006 – Prosjekt 2006 handler om Kvinesdal kommunes tiltak da E-39 ble lagt utenom bygda. Innholder også et innlegg om tragedien på Utøya med 1 minutts stillhet.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=1vkAZ8pEWtE&hd=1[/youtube]

Kaptein Rødskjegg og Kalle Kanon danser med barna – Show med Kaptein Rødskjegg og Kalle Kanon i Liknes under Veifesten in Kvinesdal sentrum

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=5cTmtTFigd4&hd=1[/youtube]

Andy Syvertsen fra Handelshuset Kvinesdal taler om Handelshuset sine virkninger av veiomleggingen i 2006 under veifesten i Liknes sentrum, Kvinesdal.

Alle foto og video: Jan Kåre Rafoss

Arbeidet med sentrumsplanen fortsetter. Foto: Jan Kåre Rafoss

Kvinesdal Vekst og Handelshuset Kvinesdal inviterer til folkemøte angående reguleringsplan for Liknes sentrum og Faret onsdag 22. juni kl. 17.00 på Utsikten Hotell.

AGENDA
1) Presentasjon av reguleringsplanforslag m/bestemmelser for Liknes sentrum og Faret
2) Forslag til utbyggingsplan for Faret park
3) Innspill og kommentarer fra gruppa og lokalbefolkningen
4) Eventuelt

Reguleringsplanen er svært viktig for sentrum og det er mulig for alle å komme med innspill.

Velkommen!

Tidligere artikler om emnet:

Sentrumsplaner presentert – se forslagene, kommenter og stem

Kreativt forum: Hva er din mening om sentrumsutvikling?

“La Kvinesdal få ver VAKKER vennlig & vågal”

Så kom motpolen: La Kvinesdal bli enda mer VAKKER, VENNLIG, VÅGAL

Referat fra Kreativt forum 6. mai

Kreativt Forum: Neset blir Vakker, Vennlig og Vågal!

NYE PLANER:

Snøen er på plass og preparert. Foto: Andy Syvertsen

Ski VM “tyvstarter” i morgen midt i Nesgata. Arrangøren Kvinesdal Sparebank inviterer til skifest og det kan bli folksomt i sentrum i morgen. – Om man ikke skulle være påmeldt allerede, er alle etternølere selvfølgelig velkommen til start de også, sier Tor Henning Hamre i Kvinesdal Sparebank. Snøen er hentet på Kvinesdal Stadion. Vi kommer tilbake med mer etter løpet.

Alle foto Andy Syvertsen

Fra avduking av Tjodolv statuen i 1975. I blå dress, Steinar Egeland. Foto: Johan Egeland

Kommunen har i høst hatt prosjekt der alle ansatte blir involvert i ulike grupper. Hver gruppe skal gjennomføre et prosjekt. Ei av gruppene hadde som sin oppgave å arrangere en åpen kveld der temaet var å få mer informasjon om Kvinesdal i gammel og ny tid. Tilstelninga var i Kulturhuset. Johannes Hamre viste en rekke bilder fra ulike steder i bygda. Jeg ble spurt om å holde et innlegg om Kvinesdal i gammel og ny tid der jeg skulle gi en liten historisk oversikt.

Jeg hadde ikke utarbeidet manuskript for innlegget, men Jan Kåre Rafoss i Kvinesdal no. spurte meg i ettertid om jeg kunne lage noe til spalta  på Kvinesdal no. Jeg har derfor skrevet ned  noe fra enkelte punkt jeg kåserte om og håper at det kan ha litt interesse for leserne.

Hvordan uttales Kvinesdal?
Har dere lagt merke til at navnet Kvinesdal uttales på to forskjellige måter. I Sørlandssendinga  hørte jeg en dag begge uttalene ble brukt i samme innslaget, men med to forskjellige reportere.

I dialekten vår uttaler innfødte kvindøler ordet med en kort i , og som om det var dobbel n etterpå. Etter rettskrivingsreglene er jo det feil. For dersom vi uttaler en kort i, skulle skrivemåten også ha hatt dobbel n. Da skulle skrivemåten vært Kvinnesdal. Johannes Hamre viste på ett av bildene sine et postkort fra begynnelsen av 1900 der denne skrivemåten var brukt. Uttalen med dobbel n er nok et resultat fra dansketida. Vi ser mange eksempler der skrivemåten varierer mellom Quinnesdal og Quinesdal.

Folk som ikke har noe forhold til Kvinesdal dialekten vil uttale navnet med lang i. Dette er den mest naturlige uttalen i henhold til rettskrivingsreglene. For ifølge dem skal en enkel vokal foran en enkel konsonant uttales som en lang vokal. Altså skal bokstaven i uttales lang fordi det bare er en n som kommer etter den.

Uttalen med lang i er også det som er mest i tråd med den gamle norrøne uttalen av området rundt Kvina. Bygda og dalen har fått navnet sitt fra navnet på elva. I følge de gamle islandske sagaene var navnet på elva Hvin, der bokstaven h uttales som k. Navnet betyr den kvinende og er derfor en slags beskrivelse av elva som med fosser og stryk lager en kvinende lyd. Landskapet rundt elva fikk navnet etter elva og ble derfor hetende Hvinir.

Kvinesfjorden.
Fjorden ble helt fram til 1800 tallet kalt for Kvinesfjorden. På den tida begynte de å bruke navnet Fedafjorden. Det skyldes nok at Feda på den tida var det mest sentrale stedet i distriktet. Feda tinglag bestod av bygdene her vest i fylket. Da postvesenet ble innført, var Feda det eneste stedet mellom Kristiansand og Stavanger som hadde poståpneri. Her holdt sorenskriveren til, og Feda var veldig aktuell som ladested. Men valget falt likevel på Flekkefjord fordi de som bestemte dette, mente at Flekkefjord hadde et større naturlig oppland som gav større utviklingsmuligheter enn Feda. Feda var jo også veldig sentral som handel- og sjøfarts sted. Under den to hundre lange perioden på 1600 og 1700 tallet som kalles hollendertida, utviklet sjøfarten seg sterkt. Denne tradisjonen holdt seg lenge etter at hollendertida var over, og på 1800 tallet var sjøfarten en svært viktig næring på Feda. Mange av de store og vakre husene vi ser på Feda i dag, er fra den tida. Det var kapteiner og styrmenn som seilte enten på egne skuter eller på skip som tilhørte redere på Feda. Det var flere rederier på Feda. Det var på det meste 10 skip som hørte hjemme på Feda, og mange av disse gikk i utenriksfart over hele verden. Men etter hvert som seilskipenes tid var omme, skjedde det på Feda som mange steder langs Sørlandskysten at rederne ikke hadde kapital nok til å omstille seg til dampskip. Det siste skipet som hørte heime på Feda forliste utenfor Australia i 1910, og med det var rederperioden på Feda slutt. Da denne perioden var over, ble det økonomisk vanskeligere for Feda. Feda ble skilt ut fra Kvinesdal som egen kommune i 1900, men opplevde trange tider der også folketallet gikk sterkt tilbake. Utvandringa til Amerika var stor, og det var vanskelig å få etablert ny næringsvirksomhet.

Tjodolv frå Hvin.
På Utsikten står en statue som skal forestille Tjodolv. Tjodolv var skald hos Harald Hårfagre, og vi møter Tjodolv allerede på første sida i Snorre sin kongesaga.Vi vet ikke hvor Tjodolv bodde, men det er liten tvil om at han bodde i det gamle Hvinir. En av sønnene til Harald, Gudrød Ljone, ble fostret opp hos Tjodolv. Da han en gang med skip og mannskap kom på besøk til Tjodolv og skulle videre vestover forbi Jærlandet, laget Tjodolv et kvad som advarte ham mot å dra mens det var så kraftig storm og dårlig vær. Men Gudrød reiste likevel og forliste. Kvadet er et sikkert bevis på at Tjodolv bodde mellom Listalandet og Jærlandet, og ingen andre stede enn i området rundt Kvinesfjorden ble kalt Hvinir.

Statuen er laget av billedhoggeren Ståle Kyllingstad. Han hadde sine barndomsår i Kvinesdal. Mora var fra Røynestad, og familien bodde der under Ståle sin barndom før faren kjøpte gard utenfor Sandnes og de flyttet dit. Statuen av Tjodolv ble avduket i juni 1975. Det var daværende kronprins Harald som gjorde det da han og Sonja var på ei slags ”signingsreise”

Ståle Kyllingstad har også laget minnestøtta som står i Liknes. Han var en av landets fremste billedhoggere. Men like kjent var han som sjefsdesigner for Hadeland glassverk. Noe av de flotteste produktene er tegnet av ham.

Liknes.
Jeg begynte med å vise til uttalen av navnet Kvinesdal. Jeg vil også si litt om navnet Liknes.

Her finner vi også en enkel vokal foran en enkel konsonant i et ord som er sammensatt av to ord. Mange vil derfor uttale navnet med en lang i, og enkelte har også oppfattet at navnet kommer fra ordet lik- som altså er uttrykk for en død person, og viser til at der finnes en kirkegård her. I dialekten uttaler vi navnet med en kort i, noe som viser at det er et annet opphav til ordet. Fra gammel tid har folk samles her på neset mellom de to elvene til festlige anledninger og gudsdyrking. De møttes på Leikarneset. Språket forandrer seg og forenkler seg på den måten at enkelte bokstaver faller bort og etter hvert ble det til Leiknes og deretter til Liknes. I dansketida skreiv de Lechnes.Det som er litt interessant å merke seg, er at det ikke er noe gardsnavn som heter Liknes. Stedet Liknes er derfor navnet på et bestemt og avgrenset område av garden Eljestraum. Eljestraum er det opprinnelige navnet på det som har vært prestegarden. At navnet er gammelt kan vi se av forstavelsen som på norrønt betyr hellig, og mye tyder på at guden Ull ble dyrket her.  I nyere rettskriving har vi hatt forskjellige skrivemåter, men forma Liknæs var vanlig lenge. Navnet på kommunen var Liknæs fram til 1917 da kommunenavnet Kvinesdal ble brukt. Og kommunenavnet ble fortsatt Kvinesdal etter at Feda, Kvinesdal og Fjotland ble slått sammen igjen til en kommune i 1963.

Kvinesdal 10.desember 2010

Arnold  Omland

Bilde utlånt av Øystein Øysæd. Digitalisert og retusjert: JKR

Bilde av Liknes sentrum en gang rundt 1900. Vi er ute etter om noen vet hvilket år bildet er tatt. Iflg boken Kvinesdal i bilder ble Åmodts Hotell, i dag kalt “Det hvite hus”, bygget ca. 1910 og huset er ikke med på bildet. Hotellet står idag til høyre for brua på øvre siden av Litleåna for dem som ikke vet det. Er selv usikker på om 1910 er rett byggeår for “Det hvite hus”? Legg igjen en kommentar om du har noen opplysninger.

Ko Ko Gyi leverer spennende asiatisk mat av høy kvalitet. Foto: Jan Kåre Rafoss

Ko Ko Gyi fra Burma har bodd i Norge og Kvinesdal i flere år og åpnet 1. juli butikken Orientmeny i Fjotlandsgata. I Kvinesdals mest unike butikk finner du et rikt og spennende utvalg av varer, oppskrifter og utstyr fra Asia. Ko Ko setter service høyt og har for kvindølen unike kunnskaper innenfor asiatisk mat. Her kan du blant annet få hjelp til å lage en smakfull og tradisjonsrik middag fra et annet kontinent. Så langt har besøket i butikken vært over forventning. – Vi er veldig fornøyd med salget de første månedene. Kundene er faktisk flere nordmenn enn innflyttere fra andre land, sier Ko Ko og det er hyggelig. Butikken holder til i lokalene til Hus & Hobby og Ko Ko presiserer at han selger kun varer som er kvalitetssikret av Mattilsynet og til å stole på.

Orientmeny selger grønnsaker, frukt, tørrvarer, sauser, frysevarer, krydder, sjømat, drikke og mye mer. Butikken tilbyr også mange ulike kjøttsorter av Halal kjøtt sier kjøpmannen fra Burma.

Stikk innom og ta med deg oppskrift og varer til en ferdig middag!

Noen videoer til hvordan du lager asiatisk mat:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=WZeW_05tHYc[/youtube]

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=x-AXh9H1pjU[/youtube]

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=dl4NvSA3hRI[/youtube]

Oppskrifter og bilder med noe av utvalget fra Ko Ko sin butikk:

Sentrum ca 1950 og 2003. Ny sentrumsplan er under arbeid. Foto 2003: Jan Kåre Rafoss

Jeg ser i avisene at arbeidet med den nye sentrumsplanen for Liknes er godt i gang og ventes ferdig i 2011. Det står videre at det er 20 år siden sist gang Liknes ble fornyet. Det fikk meg til å tenke tilbake til disse åra og førte til at jeg satte meg ned foran datamaskinen for å skrive noen ord.

Jeg begynte min andre periode som ordfører den 1.februar 1984 og ble gjenvalgt for neste periode også. Da jeg ble tilsatt som skolesjef fra 1.juli 1989, takket jeg av som ordfører midt i perioden fordi kommuneloven ikke gav en etatssjef anledning til å være med i kommunestyret. På samme tid ble den store opprustninga av Liknes sentrum ferdig. Selve markeringa ble foretatt samme høst. Toralf Haugland hadde overtatt som ordfører etter meg  og fikk oppgaven med å sette sluttstrek for arbeidet.

Fornyinga av Liknes sentrum var en av de mest sentrale sakene i disse åra, og det var en kjempejobb å få den gjennomført. Liknes sentrum var i forfall. En gammel reguleringsplan var så firkantet at den hindret fornyelse av bygningsmassen. Det var derfor viktig å lage ny reguleringsplan som kunne gi utviklingsmuligheter innenfor eksisterende bygningsmasse. Selve reguleringsarbeidet var et puslespill. Det ble laget mange delplaner som samtidig skulle henge sammen med en stor og enhetlig plan for hele området. Å lage en stor plan ville ta lang tid, og i mellomtida ville all utvikling være stengt. Vi måtte derfor lage delplaner og starte utbygging etter dem. Det medførte at mange delprosjekter skulle gjennomføres samtidig, men likevel være i tråd med en overordna plan. Planene var ute til høring, og det var mange ulike meininger og interesser. Blant de næringsdrivende var noen for og noen i mot. Selve reguleringsarbeidet var derfor i seg selv et krevende prosjekt.

Liknes sentrum ca. 1930. Foto utlånt av Kvinesdal kommune.

I planen måtte vi avklare oppgavene. For det første var det viktig å finne gode løsninger ved at Nesgata var riksvei og gjennomgangsvei samtidig som den utgjorde hovedgata i handelssenteret. Vi måtte få ordnete parkeringsforhold og et ryddig trafikkmønster. Utfylling av Promenaden inngikk derfor i planene.  Så måtte det gjøres noe med innfartsårene Lundebrotet og Sandbrotet.

Lundebrotet var så smalt at bilene knapt kunne møtes. Dessuten var den skoleveg med mange unger på veien. Hunsbedt stod foran en utvidelse av bensinstasjonen for å tilpasse den til nye krav både til service og sikkerhet. Det var motstridende hensyn mellom å utvide veien og bygge gang/sykkelvei og å imøtekomme Hunsbedt sitt behov for tilstrekkelig areal til bensinstasjonen. Resultatet ble den store betongmuren. Det tok minst plass, men var i seg selv en betydelig investering.

Det var dårlig plass i Sandbrotet også, så der måtte det foretas en stor utfylling for å få til en brukbar avkjørsel. Utfyllinga måtte gjøres i sammenheng med utvidelse av kirkegården. Elveleiet ble gravd ut og endret, og masse fra de øyene som lå i Litleåna ble fyllmasse til kirkegården. Hadde vi ikke fått utvidet kirkegården den gang, ville en i åra som har gått hatt et betydelig problem med nok gravplasser.

Selve veisystemet førte til store forandringer. For det første måtte det gamle kommunehuset rives. Det ble det gjort et stort nummer av, og det var ganske store protester. Det var med tungt hjerte jeg måtte gå inn for at det ble revet. Men vegvesenet stod hardt på om at huset måtte rives for å få et tilfredsstillende kryss mot Nesgata. Kommunehuset fungerte som bussterminal. Da det ble revet, måtte Kvina bilruter flytte sin ekspedisjon til Faret. I stedet skulle det bygges en bussoppstillingsplass og venterom. Jeg må innrømme at jeg ikke var fornøyd med det bygget som kom opp. Det ligner for mye på en grillhytte. Jeg ville hatt et bygg som mer liknet på den gamle klokkerboligen som stod på samme sted fra gammelt av..

Vakre vegers pris for 20 år siden. Her i 2009. Foto: Jan Kåre Rafoss

Før arbeidet kunne begynne, måtte det gjennomføres forhandlinger med grunneierne. Det var en krevende prosess. I mange tilfeller var det uklare eiendomsgrenser. Dette ble løst under forhandlingene, og på den måten unngikk en mange seinere konflikter.

Selve anleggsperioden var en kraftprøve både for befolkning og de næringsdrivende. I lang tid var hele Liknes et stort anleggsområde. For i anleggsarbeidet inngikk også en kraftig opprustning av vann og kloakk systemet og av de elektriske anleggene. Det ble faktisk lagt ned flere penger under jorda enn i det som syntes på overflata. Siden det var mange forskjellige instanser inne i bildet, var det avgjørende med en koordinering som medførte at alle bevilget penger til sine prosjekter i tråd med fremdriftsplanene. Kommunens initiativ og bevilgninger gav derfor mange millioner i uttelling både fra Vegvesenet, Vest-Agder Elektrisitetsverk og fra Televerket. Selve infrastrukturen i hele sentrum ble derfor rustet opp og fonyet.

Forandringa av Liknes var veldig synlig etter anleggsperioden var over. Kvinesdal hadde nå et av de flotteste sentra i Norge. Vegvesenet hadde innstiftet en pris som de kalte Vakre Vegers Pris. Den ble tildelt Kvinesdal på et stort arrangement Vegdirektoratet hadde i Bergen.  Kvinesdal fikk mye oppmerksomhet. Det kom mange delegasjoner fra andre kommuner og fra fylkesvegkontorene i hele landet. Men nå er 20 år gått, og jeg ser at Liknes begynner å slites ned igjen. Så det er nok behov for en ny opprustning.