Som kjent testamenterte han alt han eide til Kvinesdal kommune, og slik ble bilen kommunens eiendom. Det ble opprettet et legat, Marcelius Førlands legat. Legatstyret fikk en del midler til å kjøpe tilbake malerier han hadde malt. Malfred Ingebretsen var med i legatstyret og var svært opptatt av å få tatt vare på bilen. Den stod i lang tid utendørs på Utsikten og stod i fare for å bli ødelagt. Jeg husker Malfred fortalte at han hadde sagt: ”nå tar jeg med meg bilen og setter den inn på bua mi, så står den i alle fall godt der til det blir bestemt hva som gjøres med den”. Og der ble den altså stående i 37 år før den nå synes å få nytt liv. Jeg vet at Malfred var noe skuffet over at bilen ble stående uten at noe ble gjort med den, og det er litt synd at han ikke fikk oppleve at bilen restaureres før han døde. Det ville ha vært et stort øyeblikk for ham. Jeg ser i Agder at Kjell Førland sier at bilen hadde vært på prioriteringslista til kulturetaten gjennom flere år. Det kan jeg bekrefte, Personlig var jeg veldig positiv til at den skulle restaureres, og bilen var også tema for mange samtaler i formannskapet. Jeg hadde lyst til at den kunne brukes som en slags representasjonsbil for kommunen blant annet i forbindelse med 17.mai. Men vi fant verken penger eller noen som kunne gjøre noe med bilen. Jeg synes derfor det er kjempebra det som skjer nå.

Jeg minnes at når vi snakket om bilen, hadde Olav Konsmo alltid mange historier om når Marcelius kom til ham på verkstedet og ville ha han til å gjøre noe med bilen. Så vidt jeg har forstått gjorde Olav mye av arbeidet med bilen slik den fremstår i dag.

Jeg begynte som ordfører 1.januar 1976. Noe av det første jeg ble involvert i, var kjøp av fem malerier av Marcelius Førland. Gabriel Ryen kom inn på kontoret en dag og sa han hadde fått en telefon fra advokat Abrahamsen i Farsund om at kommunen kunne få kjøpt fem malerier som var malt på lerret rett på veggen i Kaffistova i Farsund. Abrahamsen administrerte et bo og syntes det var rett at kommunen fikk første muligheten til å kjøpe maleriene. Men det var knapp tidsfrist til å svare. Beslutningen måtte tas innen en halv time,. Og jeg hadde selvsagt ikke anledning til å kalle inn formannskapet på så kort varsel. Det var et lite dilemma, for om jeg sa ja, hadde jeg ikke et vedtak om å bevilge penger. Det kunne det fort bli kritikk av. Etter litt diskusjon med formannskapssekretær Berg Biktjørn tok jeg noen telefoner til formannskapsmedlemmene og fikk deres syn og godkjenning. Så kunne vi gjøre det formelle vedtaket i første formannskapsmøte. De fleste kvindøler har sett bildene. Ei tid hang de i foajeen i kulturhuset. Og så ble noen lånt ut til Kvinesdalheimen. I dag henger to av bildene i kommunestyresalen i Rådhuset. En morsom episode inntraff da jeg i sin tid hadde oppdraget med å foreta åpninga av Sørlandsbanken da den etablerte seg i Kvinesdal. Banksjef Jan Wesenberg kom etterpå bort til meg og sa at jeg hadde snappet fem malerier av Marcelius Førland rett foran nesa hans. Jeg ble forbauset over at han visste at vi hadde kjøpt maleriene. Han fortalte at han var leder av Kristiansand Kunstforening, og foreninga hadde vært svært interessert i å kjøpe dem. De satt klar og ventet på at kommunen skulle avslå tilbudet. Han mente vi hadde gjort et godt kjøp og fått mye igjen for pengene. Jeg må si at jeg følte meg ganske lettet og litt stolt over at vi hadde sikret oss maleriene til kommunen.

Kvinesdal den 18.april 2010.

Arnold Omland