Fortjent medalje til Øystein Øysæd. Foto: JKR

Mandag den 30. januar var det utdeling av Fair play prisen til Kvinesdal Idrettslag med over 300 personer til stede på Stadion.  Samtidig ble Kongens Fortjenstmedalje overrakt til Øystein Øysæd for enestående innsats i idrettslaget.

Kvinesdal Idrettslags medlemmerer en gode ambassadører for Kvinesdal kommune og det var en glede å få være tilstede på utdelingen av Fair play prisen.  Kvinesdal Idrettslag er en breddeklubb som gir tilbud til alle, og har som mål og holde spillerne i klubben lengst mulig. Idrettslaget jobber for å gi trivsel, trygghet og tilhørighet og spesielt de unge medlemmene viser utrolig idrettsglede. Jeg håper alle spillerne lever opp til de forpliktelsene som denne prisen symboliserer.

Det ble også delt ut en annen utmerkelse denne kvelden, til en enestående person som har gjort en helt enorm innsats for bygda i en mannsalder.  Øystein Øysæd blir av mange kalt for Mr. Fotball i Kvinesdal og det er ikke uten grunn.  Han er blid og kreativ og samtidig dyktig til å skaffe klubben penger til driften. Øystein er en mann som gjerne gir av seg selv for at andre skal ha det bra og han har et godt humør og et åpent sinn.  Jeg kan trygt si at medaljen var vel fortjent.

Kongens Fortjenestemedalje utdelt til søstrene Lillian og Irene Sindland. Foto: Trine Fladstad, Avisen Agder

Lørdag ble søstrene Lillian Sindland og Irene Sindland hedret for sin mangeårige innsats som søndagsskolelærere og for at de har drevet kvinneforening for den Norske Tibetmisjonen i over 50 år.

De har samlet inn tre millioner kroner til Tibet-misjonen i de 55 årene de har hatt basar. De fikk overrakt Kongens fortjenstmedalje i sølv og diplom for deres mangeårig arbeid i kristen regi og damene får invitasjon til slottet for å takke for medaljen.

Martine Basgaard 100 år. Foto: Kvinesdal Kommune

Vi gratulerer en sprek 100 åring, Martine Basgård, med dagen. Onsdag 2. november var ordføreren så heldig å bli invitert til å være med å feire Martine Basgård sin 100 års dag.

Det var datteren Liv som hadde hovedregien for det flotte arrangementet. Med familie og venner ble antallet over 70 stk. til stede for å feire Martine. Sønnen Fredrik hadde tatt turen helt fra USA og mange barnebarn, oldebarn og tippoldebarn var til stede.

Det var en livskraftig og åndsfrisk 100 åring ordføreren fikk møte og som blant annet kunne fortelle om hardt arbeid på gården for å få endene til å møtes. Ja, kontrasten til dagens samfunn kan en ikke forestille seg, samtidig som hun ga uttrykk for sin takknemlighet for hvor godt en hadde fått det. Vi er denne generasjonen mennesker stor takk skyldig for det samfunnet de har vært med å bygge. Ja, det er en opplevelse å få treffe slike personer som Martine.

Ko Ko Gyi og Ma KIa Aein Dra Ko fra Burma er bosatt i Kvinesdal og har nå fått norsk statsborgerskap.

Søndag den 30. oktober var det statsborgerseremoni på Vågsbygd videregående skole i Kristiansand for nye statsborgere i Vest-Agder. 2 av disse er bosatt i Kvinesdal.

Fylkesmann Ann Kristin Olsen ønsket velkommen og Åse Lill Kimestad, rektor ved skolen holdt tale. Ellers var det kulturelle innslag og avleggelse av troskapsløfte.

Med denne seremonien ønsker den norske stat nye borgere velkommen, og markerer at nye medlemmer tas opp i det norske fellesskapet. Dette gjøres i håp om at det vil bidra til å styrke båndet mellom det norske samfunnet og nye borgere. Deltakelse i den frivillige statsborgerseremonien innebærer avleggelse av et troskapsløfte som er en symbolsk og personlig handling for den enkelte.

Ko Ko Gyi og Ma KIa Aein Dra Ko fra Burma er bosatt i Kvinesdal og har nå fått norsk statsborgerskap.

Ny satsing på næring i Kvinesdal. Foto: Jan Kåre Rafoss

I forbindelse med at E 39 skulle legges om satte kommunen i gang med næringsutviklingsprosjektet Kvinesdal 2006. Dette var et samarbeid mellom kommunen og næringslivet.

Nå startes det opp to nye prosjekt som vi har kommet fram til sammen med næringslivet. Vi håper og tror at dette er nye tiltak som skal bringe Kvinesdal videre oppover, slik at vi kan nå våre mål i ny kommuneplan. Bolyst og attraktivitet er en viktig del i kommuneplanen og i prosjektet ”Næringsutvikling 2022” håper vi å komme fram til gode tiltak som kan videreutvikle vårt næringsliv. Deretter vil tiltakene bli satt ut i livet. Utover dette settes det i gang strakstiltak vedrørende Opofte, jfr. kommunestyrets vedtak.

Behandling i Kommunestyret – 25.05.2011

Kommunestyrets vedtak

1. Langsiktig kommuneplan for Kvinesdal Kommune har som strategi å satse på ”bolyst og egen attraktivitet”. En viktig del av attraktiviteten er et sterkt og variert arbeidsliv, preget av optimisme, nyskaping og risikovillighet. For å følge opp denne delen av satsingsområdene i kommuneplanen vil Kvinesdal satse på to næringsutviklingsprosjekt.

2. Det igangsettes et prosjekt ”Kvinesdalnæring 2022”, som skal fokusere på næringsutvikling, kompetansearbeidsplasser og handel/service. Prosjektet skal etableres i løpet av høsten 2011. Styringsgruppen for forprosjektet er formannskapet. Arbeidsgruppen består av Kvinesdal Vekst, Handelshuset Kvinesdal, ordfører og rådmann.

3. Det settes av kr. 100 000 til forprosjektfasen. Beløpet dekkes av næringsfondet på posten Tilskudd/forundersøkelser, kto. 14730.117000.325. Videre finansiering av hovedprosjektet innarbeides i budsjettet for næringsfondet for 2012 og påfølgende år.

4. Det startes et eget markedsføringsprosjekt for Opofte næringsområde og Kvinesdal kommune:

a) Det skal brukes 5 millioner kroner over en periode på 4 år på markedsføring av Kvinesdal Kommune, Opofte Næringsområde og bedrifter som etablerer seg der.
b) Ordningen trer i kraft ved etablering av første bedrift på området. Det stilles til rådighet 1,5 mill kroner i første år etter etablering av den/de første bedriften(e). Påfølgende år stilles det 1,5 mill til rådighet og de to påfølgende årene stilles det 1 million kroner til rådighet pr. år til samme formål.
c) Av de beløpene som er nevnt i pkt b, stilles hvert år kr. 500 000 til disposisjon for næringsforeningen. Resterende beløp fordeles på bedriften som er etablert på området.
d) For 2011 avsettes kr. 800 000 til dette formålet. Kr. 400 000 dekkes over post Markedsføring på næringsfondet. Resterende beløp på kr. 400 000 finansieres via økt låneopptak.
e) Resterende beløp innarbeides i driftsbudsjett/budsjett for næringsfond for årene 2012, 2013, 2014 og 15.
f) Ordningen skal averteres, slik at alle potensielle etablerer får mulighet til å benytte seg av ordningen.Følgende retningslinjer skal legges til grunn for tildeling av markedsføringsmidler:
g) Det forutsettes at bedriftene som etablerer seg i området danner en næringsforening som kan motta markedsføringsmidler til markedsføring av Kvinesdal kommune, næringsområdet og bedrifter på området.
h) Et viktig tildelingskriterium for markedsføringsstøtte til bedrifter er antall arbeidsplasser som opprettes. Det kan ikke tildeles mer enn kr. 100 000 i markedsføringsstøtte pr. arbeidsplass.
i) Beløpet kan korrigeres ut fra bedriftens evne til å skape besøk til området.
j) Det kan ikke utbetales mer i støtte til en bedrift enn det som kan dokumenteres brukt til markedsføring.
k) Ingen bedrift kan motta mer enn 1,6 mill kr i støtte over en treårsperiode.
l) Detaljerte retningslinjer for bruk av midlene må utarbeides i et samarbeid mellom kommunen og næringsforeningen. Retningslinjene godkjennes av formannskapet.

Høy spenning i kommunens kraftsaker. Nå skal det blant annet utarbeides en oversikt over kabler og koblinger. Foto: Jan Kåre Rafoss

NVE avholdt møte med Kvinesdal kommune, Sirdal kommune og Flekkefjord kommune den 26. april der det ble diskutert videre fremdrift for de ovennevnte prosjekter. På møtet og i korrespondansen mellom NVE og kommunene er det drøftet en utarbeidelse av en samlet oversikt over energiprosjekter i de ulike kommunene.

Det skal derfor utarbeides et dokument som inneholder en oversikt over energiprosjekter i de tre kommunene Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord. I oversikten skal det gis en beskrivelse av hvert av tiltakene, en kort begrunnelse for tiltakene og en vurdering av når tiltakene eventuelt kan gjennomføres.. Tiltakene bør vises på kart i egnet målestokk.

Formål:
Formålet med oversikten er å gi kommunene et utvidet underlag når de skal vurdere konkrete energiprosjekter. En slik samlet oversikt vil være viktig for kommunene i tilknytning til langsiktig planlegging av arealbruken.

Innhold:
Følgende planlagte tiltak skal inn i oversikten:

• Konsesjonssøkte sentralnettsledninger (inkl. utenlandsforbindelser og transformatorstasjoner/likeretterstasjoner/koblingsanlegg /spenningsoppgradering)
• Planlagte sentralnettsledninger
• Konsesjonssøkte regionalnettsledninger
• Konsesjonssøkte produksjonsledninger
• Forventede produksjonsledninger
• Statnett gir en kort oversikt over nettutviklingen i området, basert på ”nettutviklingsplan 2010”.
• Statnett gir en oversikt over endringer i eksisterende og nye kraftledninger som følge av endret plassering av koblingsanlegg.
• Statnett gir en oversikt over endringer i eksisterende og nye kraftledninger ved ombygging på Raustad, inkl. forventede virkninger basert på gjennomførte utredninger
• Konsesjonssøkte og meldte vindkraftverk
• Konsesjonssøkte og meldte vannkraftverk

Kommunene ber også om at planlagte tiltak som ikke er til behandling beskrives i oversikten. NVE ber derfor om at Statnett innhenter en kort beskrivelse av eventuelle konkrete prosjekter som er planlagt meldt/konsesjonsøkt.

Ansvar:
NVE har ansvar for at oversikten blir utarbeidet og Statnett vil koordinere innhenting av informasjon fra de ulike tiltakshavere (vindkraftaktører, regionalnett, vannkraftaktører) og presentere utkast for NVE som så oversendes kommunene.

Fremdrift:
Prosjektoversikten med nødvendig beskrivelser skal være utarbeidet innen 01.06.2011, eller så raskt som mulig etter denne datoen. Samrådsmøter avtales med kommunene når prosjektoversikten foreligger, og før den formelt oversendes kommunene. Deltakelse og organisering av samrådsmøter er i denne sammenheng viktig å få avklart med kommunene så snart som råd er etter at oversikten over energiprosjekter foreligger.

Etter at samrådsmøtene er gjennomført vil NVE avslutte bla NorGer/Nord.Link og spenningsoppgraderingene fra Feda til Tonstad.

Store deler av gamle Fjotland kommune med i ny sone for bærekraftig bygdeutvikling i heiplanen. Dam Homstøl på bilde. Foto: Jan Kåre Rafoss

Heiplanen er en plan med retningslinjer for arealbruk, rammer for verdiskapning, og et nasjonalt villregnområde som sikrer en livskraftig villreinbestand i heiene over lang tid. Dette skal skje ved å forene mål om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning av fjellområdene, og sikring av villreinens leveområde.

Den 23. mai var ordføreren i møte i styringsgruppa for Heiplanen som nå er bestemt lagt ut som høringsdokument. Dette er en stor og viktig sak for Kvinesdal kommune. Store deler av den tidligere randsonen tilhørende Setesdal Vesthei er nå foreslått som bygdeutviklingssone.

Retningslinjer for bygdeutviklingssone er som følger:

* Villreinens interesser er avklart i denne sonen ved at Heiplanen vedtas og gjennomføres.
* Dette er utviklingssonen i bygdene der nye større tiltak primært skal kanaliseres til. Her prioriteres planer og tiltak som fremmer en bærekraftig bygdeutvikling.

I forbindelse med høringsrunden, vil det bli avholdt et folkemøte i Fjotland. Ønsker du å lese mer klikk her: http://www.heiplanen.no Se kart for bygdeutviklingssone.

Ordføreren har inngått følgende avtale:

Statistikk for 1. kvartal kan lastes ned her:
http://116111.no/116111/vedlegg/Statistikk_1kvartal2011.pdf

Informasjonsmateriell kan lastes ned på:
http://www.116111.no/Informasjonsmateriell

Ønsker du å få tilsendt trykket materiell, kontakt oss på telefon 38 07 54 00 eller epost post@116111.no

Foto: Kvinesdal kommune

Da Jens Stoltenberg tidligere i vår oppfordret alle landets ordførere til å signere et manifest mot mobbing, reagerte ordfører Odd Omland raskt. Han har en klar holdning til kampen mot mobbing og har tidligere besøkt kommunens skoler for å fortelle om hvor ille mobbing kan være. I forbindelse med året manifest mot mobbing, forplikter ordføreren med sin underskrift kommunen på en del punkt. Barna skal kunne oppholde seg i mobbefri soner. For å få dette til skal barnehager og skoler jobbe aktivt med forebygging. Leder på alle nivå skal ta ansvar og ha nulltoleranse for mobbing. Kommunen skal ha etablerte planer og kompetanse for å forebygge og håndtere mobbing.

I tillegg har en valgt ut lokale satsinger.

Kommunen skal bygge opp ekspertise på sosial adferd, og skal implementere et system som sikrer at kravene i opplæringsloven blir fulgt i Kvinesdalsskolen. Videre skal en stimulere til økt aktivitet i friminuttene. Ordføreren vil også jobbe for politisk engasjement i forhold til mobbing og har herunder har sagt at han ønsker å besøke alle skolene i kommunen.

Da elevrådet ved Austerdalen skole ble oppmerksom på dette, bestemte de seg for å arrangere en sammenkomst hvor alle skolens elever skulle samles for å skrive under på at de ikke ønsker mobbing på skole. De ønsket også at ordføreren og kommunalsjefen for skolene, sammen med rektor skulle skrive under på dette lokale manifestet.

For virkelig å markere denne ”begivenheten”, laget elevrådet et flott arrangement. Ordfører Odd Omland og kommunalsjef Geir Bruli ble tatt imot og ønsket velkommen til Austerdalen skole av elevrådet med leder Erik Bauge i spissen.Inne i gymsalen hadde alle skolens elver og ansatte samlet seg. Erik ledet arrangementet på en fin måte. Underholdningen var variert.Det startet med at 1-3. klasse fremførte en flott sang.Deretter var det Skuespill + sang v/ 6. – 7.klasse, før ordføreren slapp til med tale.

Han uttrykte at han var svært glad for å bli invitert til Austerdalen skole og at han var glad fordi elevene her var så klare på at de ikke skulle mobbe hverandre. Alle sammen satt helt stille og lyttet til hva ordføreren hadde å fortelle. Etter å ha snakket om hva traktaten betyr for elevene ved Austerdalen skole, og sterkt tatt avstand fra mobbing, lurte han på om noen av spørsmål til ordføreren. Etter en litt forsiktig start, var det svært mange som ønsket å stille spørsmål. Det viste seg at elevene var veldig opptatt av ordføreren. Hvor gammel han var, hvor mange barn han har, hva barnebarna heter osv. Ordføreren ble nok litt stolt over kommentaren han fikk da han fortalte hvor gammel han var, ” jeg trodde ikke du var mer enn 30 år” (han lurte på om han kunne få det skriftlig). Det var også noen som lurte på om det var moro å være ordfører, om det var strevsomt, om ordføreren var flink på skolen osv. Etter svært mange spørsmål, måtte den myndige møtelederen Erik Bauge avbryte sine medelever for å komme videre i programmet.

Ordføreren, kommunalsjefen, rektor og elevrådsleder skrev så under på manifestet. Deretter fremførte 4. – 5. klasse en flott sang.

I kommunalsjefen sin tale ga han uttrykk for at han også var også svært glad for å bli invitert til Austerdalen skole og hvor stolt han var over at elevrådet sto bak dette flotte arrangementet. Han gratulerte også skolen med en flott 2. plass i energikampen som elvene hadde vunnet dagen før. En kjempeflott innsats av en liten skole fremholdt kommunalsjefen.

Skolens egne Gitarkamerater (Erik Bauge, Martin Hunsbeth og Jan Terje Vatland) hadde til slutt en flott fremføring som ikke står noe tilbake for de mer kjente Gitarkameratene (Øystein Sunde, Halvdan Sivertsen mf.) Det blir spennende å følge utviklingen av disse guttene fremover.

Til slutt var det noen som lurte på om de kunne prøve det flotte ordførerkjedet. Denne dagen var det ikke nei i ordførerens munn og de aller fleste av skolens elever (samt en av de ansatte) prøvde ordførerens kjede. Spørsmålet er jo om noen fattet så stor interesse for dette at de satser på en karriere som ordfører.