Foto: Gruppa Brooklyn Norwegians på facebook

Jeg starta ei ny gruppe på facebook for én måned siden, og responsen har vært enorm.. Gruppa heter Brooklyn Norwegians og er beregna på folk som har vokst opp eller budd i Brooklyn. Samtalene har vært livlige og det er utrulig å se hvor mye vi har felles både når det gjelder opplevelser, men også felles kjente. Og emnene har være svært varierte.

Det som kommer fram en god del er problemet med å være amerikanere ute, mens sørlands-kristendommen levde videre hjemme. På skolen skulle vi lære å danse, men flere av oss hadde brev fra presten om at vår menighet ikke tillot at vi skulle danse, og vi måtte sitte å se de andre danse. Denne importerte “bedehus-kristendom” blei oppfatta som ei sekt av andre. De samme gjaldt bruken av sminker. Joyce fortalte om en episode i 3. klasse. Foreldrene var invitert til en opptreden og frøken hadde bruke leppestift på Joyce Les mer…

Kirkesalen i 59. street kjørkja. Fotograf: Erling Dugan

I oppveksten fantes det to skoler, public school og søndagsskole. Søndagsskolen blei tatt minst like alvorlig av både Gud og meg som vanlig skole. Jeg begynte tidlig som fireåring på søndagsskole og gikk helt til jeg var ferdig high school (videregående).

Det hele begynte før vi dro til Amerika i 1959 og vi budde på Liknes og turen gikk til Fjotlandsgata for å gå på Liknes Søndagsskule. Jeg må innrømme at jeg ikke husker noe av det som jeg lærte der, men har et englekort som bevis på at jeg gikk der. Det jeg husker er den gangen da jeg kom til lukka dører og fikk beskjed om at det søndagsskolebarna skulle delta på gudstjeneste i kirka. Jeg spaserte bort dit, og jeg trur faktisk det var første gang jeg hadde vært i kirka siden jeg blei døpt der i juni 1953. Jeg satte meg stille ned, og etter ei stund fant jeg ut at dette var ikke noe for meg og lurte meg ut og dro heim. Les mer…

Det tibetanske Taershi-klosteret og en av munkene fra den Gule-sekta. Fotograf: Erling Dugan

Hvem er det som bur i Kina? Kinesere, sjølsagt. Men det som mange ikke veit er at det finnes 55 minoritetsgrupper i Kina som er anerkjent av myndighetene og som teller flere enn 123 millioner eller 9 % av landets befolkning. Blant disse gruppene finner vi tibetanerne (ca. 4,7 millioner) som har sitt eget språk og Hui-folket (ca. 9 millioner) som ikke har det. Det som først og fremst skiller Hui-folket ut er at de er muslimer. Disse to gruppene utgjør en stor del av befolkningen i byen Xining og de omkringliggende områdene. Dette var med på å gjøre det spennende å besøke netttopp denne delen av Kina.

Byens muslimske befolkning bur hovedsakelig i den vestlige delen av byen og der finnes Dongguan-moskeen. Første moské blei bygget allerede i 1380. Sjølve moskeen har plass til flere enn 3000, men på festdager fylles gårdsplassen og de omkringliggende områdene med titusener av menn som kommer for å be. Sjølve bygningene er Les mer…